TO TETTE OG EN BADEHETTE.

 Trisesongen ble sparket i gang p Hvaler for 2 helger siden. Litt spontant fikk jeg tak i en ledig billett til sprinten. Hvaler er et vakkert sted, vret var nydelig og arrangmentet par preg av lavterskel og lave skuldre.  



Bilde fra Hoppestadlekene. Foto: Morten Berg

 

 

 

 Jeg var ikke srlig stresset fr start, men gledet meg ti l komme i gang. Temperaturen i vannet var behagelig og starten p svmmingen var rolig og fin. Ikke spesielt mye kaving. Det fltes som om det gikk fryktelig sakte, og ble stadig mtt av folk som feilnavigerte og svmte xtremt skjevt. Jeg mtte gi dem et puff  for ikke svmme over de. Flelsen jeg hadde av at det gikk seint var tydeligvis ikke korrekt, for aldri har jeg svmt bedre i flge klokka mi. 

 

jeg smilte inn i T1, hvor jeg gledet meg til komme ut p sykkel. Det var litt stressende i skiftesonen, for en stakkars unggutt rett ved siden av meg hadde 2 voksne p sidelinjen som korrigerrte han og pratet til han mens han prvde skifte s raskt som mulig. (jeg hadde klikka!!!)  Skiftesonen p Hvaler er sjarmernde intim(les: smal) og laaaang. Men kom meg da tilslutt gjennom.  

 

Sykkeletappen gikk ikke super fort. Jeg har syklet altfor lite og mangler punch i beina, men det gikk helt greit. Kom meg til T2 til en ok- tid.   Lpeetappen gikk bedre enn forventet. Det er ganske kuppert lype og med 24 grader og stekende sol, s var det overraskende at jeg klarte holde tempoet oppe. Jeg fikk faktisk opp farten og spurtslo ei i min klasse slik at jeg endte opp som nr 6 i min klasse.  I ml ble mtt av guttene mine som heiet meg i ml og hadde goodiebag i gave.. Lykke :):)  



 

 

Helga etter ventet KON-TRI i Larvik. Denne har jeg vrt med de 2 forrige rene og er alltid god stemning i larvik under kon-tri. I r var sykkeltraseen helt ny, noe som virkelig var ndvendig.  Det blste skikkelig i Larvik denne lrdagen s det var mange spente fjes se p startstreken. Jeg liker litt rufsete forhold i sjen, selv om jeg ikke er noen god svmmer.  Svmmeetappen gikk fint, ca 2 min bak det jeg hadde sett for meg, men forholdene m ta skylden for det.  Var passe rask i skiftesonen, og kom meg ut p sykkel. Fortsatt mangler sykkelformen og jeg fikk ikke roen i motvinden. Jeg jobbet med frevensen, men fikk ikke opp farten. Sykkeltraseen var fin den, men Fru Tveten var nok litt deffensiv her, pulsklokken bekrefter dette ;)  Inn i T2 var fokuset p vre s rask som mulig, men nr jeg henger sykkelen p feil sted og m flytte den, da gr det ikke srlig fort?.   Lping er jeg happy med. Jeg jobbet s godt jeg kunne og DET er faktisk godt nok!!  Endte opp med en 2 plass i min klasse og nr 5 totalt. ( av damene)  N hrer det til sannheten at oppmte ikke var s stort (eller bra) som det pleier, men det fr s vre ;)  



 



Xtra moro var det at verdens beste Beate tok 2 plassen blandt damene!!! Spreking!!

Dagen etter Kon-tri syklet jeg ned til hytta etter nattevakt og fikk et par rolige dager der med familien, fr jeg syklet hjem i igjen i dag. 200 etterlengtede km p sykkelen hjelper hvertfall litt p sykkelformen. 



 

Ny tur venter i morgen, da med verdens beste gutt :)

SEONGPLAN 2017

Riska trailrun:  mai : Fullfrt

Hvaler tri:   juni:  Fullfrt

Kon-tri: juni: Fullfrt

Ironman kalmar:  August

Sykkel PM: September

Pm Halvmaraton:  September

Bislett 24: November

 

Opplevelser i fleng!

 

vre i bevegelse er fint,enten det er fort eller sakte. Noen ganger lper eller sykler jeg hardt, men for det meste er det kosetur. det viktigste for meg er selve gleden av bevegelse.  Lykke er gjre det som gjr en glad :D ?.alene eller med andre?..

I r ble bryllupsdagen feiret med langtur p sykkel og kake. Perfekt!

 

 


OW sesongen er i gang :)   svmme med gode venner er ikke bare moro, men gir ogs en trygghetsflelse :) Takknemlig!




Noen ganger m man kjenne p melkesyre og hy puls, i r har jeg endelig ftt tilbake gleden over de harde ktene, det vil kreve mye for ke terskelfarten igjen, men liker det ;) 

 

S hva har jeg gjort i r da??.

 

Vren 2017 har vrt flott p alle mter, ogs p opplevelsesfronten.  Det startet med tur til Glittersj fjellgrd i Jotunheimen med abracadabra cyclewear, som var helt magisk og riktig trivelig. 



 

Noen dager etter reiste Vetle og jeg til Danmark p treningsleir. det var virkelig kjekt, selv om vret bar preg av vinter og iskald nedbr. sykle med Vetle gir meg stor glede, vi har n hatt utallige treningsturer sammen :) 



 

Jeg hadde ogs planlagt en treningsleir i Kroatia, som av ulike grunner ble gjennomfrt i ensom majestet. Jeg grudde meg litt p forhnd, spesielt sykle langt alene siden  jeg ikke eier retningssans og frykten for havne p avveie var stor, men det viste seg vre frykt uten rot i virkeligheten for jeg koste meg bde p lpeturene og under syklingen.  Litt drlig vr, mye regn og sterk vind gjorde turen noen mer ensformig, men fikk en fin uke selvom. 







 

Konkurranser har det vrt lite av, men har deltatt p Riska trail run, som er et 38 km lp med intet mindre enn 2000 hm. Det var et utrolig krevende, vtt, bratt og MORSOMT lp.  Dit skal jeg deffinitivt tilbake neste r :) 



 

Jeg fikk meg ogs med meg en skikkelig kul utfordring gitt av meg selv i helgen. Jeg startet med 3.8 km svm p torsdag, syklet 180 km p fredag og avsluttet med en offisielll maraton : nestenmidtsommer maraton fra Sandvika til Ski.   Det gikk fint, selv om lpeturen bar preg av tunge bein, men det var jeg klar over p forhd og tok hensyn med tanke p tid og hastighet. beina taklet utfordringen bra, og det er fint vite. 





 



Til helgen starter trisesongen med sprinten p Hvaler tri, det blir superstas :D  

Den mllse sesongen.

2016 skulle bli ret hvor planer ble lagt og drmmer knuses?.. Lysten var tilstede, men motivasjonen for gjennomfring ikke ville lokkes frem. Jeg trente bra i starten av ret, men det kjentes ut som om noen stod og drog meg bakover. Ingenting stemte og kroppen ville ikke bli med p leken. Med troen p at det bare var forbipaserende tanker meldte jeg meg p bde det ene og den andre. Men motivasjonen forble borte og treningen som ble gjennomfrt var bde svak og uten ml eller mening. Jeg har deltatt i samtlige konkurranser jeg var pmeldt i, men uten vilje eller evne til gi alt?men fortsatt med gleden over gjennomfring. Blikket har vrt vendt frem og opp og jeg har nytt synet av medtriathleter som har kost seg og slitt seg gjennom konkuransen for s strekke armene over hodet ved mlgang. 

 



 

Flytsonen har denne sesongen uteblitt, men de siste dagene har tankene plutselig endret seg?nske om gjennomfre de harde ktene, de lange ktene og kjenne at det bobler i musklaturen har kommet snikende. Dette ret har blitt et hviler og n skal jeg endelig snart se frem mot 2017 sesongen. Da skal jeg trene og leke side om side. Finne flyten, finne gleden i de tffe ktene igjen. Finne roen i egne tanker og kter i egen selskap. Strekke strikken, krumme nakken og jeg gleder meg?.

Hvorfor tankene og kroppen har lyst igjen ved jeg ikke. Men jeg fler meg motivert og ikke minst inspirert, inspirert over andre som aldri gir opp, som jobber mlrettet mot mlene sine og som er villig til st opp grytidlig for gjre jobben som trengs for n mlet sitt. 

 

Motivasjon m frst og fremst komme innenfra og akkurat n , i dette yeblikk er jeg mlrettet og sterk, for det er n som gjelder, en dag, en uke om gangen. Kortsiktig tanke, langsiktig ml?...



Flelsen av vre utslitt, utmattet er ikke ndvendigvis en deilig flelse, men tilfredstillelse etterp er ubetalelig.  

 

https://www.youtube.com/watch?v=V6xLYt265ZM

 

Denne sesongen skal avsluttes med ironman Kbenhavn om 2 uker? stille opp i en fulldistanse uten treningsgrunnlag er idioti!!! renspikka galskap og dumdristig? Men ?.. Dette skal jeg klar, bevise meg selv at det er bedre trene;) Kall det straff, kall det mental trening?.  Det kommer ikke til g fort, kansje jeg blir siste triatlet i ml, men til ml skal jeg, selv med et tynnere treningsgrunnlag enn et silkepapir. 

SESONGPLAN 2016

Sesongplanen for 2016: Disse konkurransene er jeg pmeldt: 

 

20 feb: Bislett 50 dnf

8 mai: wings for life Zadar check

15 mai:mtb 24 check

4 juni: Bryne tri sprint distanse check

12 juni: halv challenge Billund check

26 juni: kon-tri check

5 august: Siljan tri check

13 august: Oslo tri check

21 august: Ironman Kbenhavn. check

Oktober: Backyard ultra check

november: bislett 24 check

31 Desember: Nyttrstrimmen: check

RACE RAPPORT BISLETT 24

I 2014 hadde jeg egentlig planer om melde meg p Bislett 24, men turte ikke for jeg flte meg ikke klar og bestemte meg for vente til i r. Det tror jeg var smart, veldig smart. Men hvordan skal en triatlet forberede seg til et 24 t lp uten at det gr utover andre konkurranser? Jeg bestemte meg for trene som normalt frem til etter Coastman i august for s trappe opp lpingen. Telemark tffaste gav meg gode svar og jeg flte meg sterk og mentalt enda klarere for bislett. Forberedelsene i oktober var helt greie, fikk lagt inn en maraton og flere andre gode treninger, men hadde i bakhodet at det ikke var godt nok eller langt nok.

Jeg begynte i begynnelsen av november kjenne p vondter og murringer i ankelen, kneet og lysken. Stian Vtsveen er bde Stian og min fysioterapeut og vr redningsmann. Han behandler bde skader, forebygger vondter og lytter til meg nr jeg egentlig bare er hypokonder. Han har bidratt til at bde Stian og jeg kan presse distanse uten mtte bryte. Tusen takk Stian, du er bde faglig MEGET dyktig og gull verdt!!

Jeg er sttt og stadig innom Top Tubes og nr de hadde ftt altra sko og injinji sokker ble jeg superhappy! Disse gutta vet hva de driver med og nr det i tillegg er mer enn hyggelig komme innom der er det Grenlands beste butikk og verksted. Digger dere!!!

Nr konkurransen nrmet seg begynte jeg bli nervs, og da vi ankom Oslo p torsdag var nervene kene og hjertet banket hardt!Det hadde vrt en drlig oppladning med 2 nattevakter og lite svn hele uka og siste natta sov jeg max 3 t. Jeg vknet utslitt og grisenervs. Heldigvis var jeg ikke alene om bde nerver og ilte svn og det hjalp!!

Kl 10:00 gikk startskuddet og vi var i gang. Jeg startet med jogge rolig med marie og vi skravlet om alt og ingenting.


Bilde fra Bjrn Hytjanstorp

Det vil alltid i begynnelsen av et slikt lp vre diskusjon om hastighet og om det gr for fort. Selv hadde jeg egentlig ikke kontroll, men lp etter planen og ndde 40 km etter 5:57:00. 3 min forran skjema og da visste jeg at jeg hadde forelpig god kontroll.

Vi skiftet retnng hver 6 time og bde frste og andre gang vi gjorde dette hadde Stian og jeg en date der vi gikk sammen en runde og pratet om hvordan vi hadde det. Det er litt over snittet kult vre gift med en supermann ;) ;)

Plutselig stod Stian Sandtorv der og heiet, da ble jeg skikkelig motivert. Kjempe gy med litt ytre motivasjon og man fr energi!! P rad og rekke dukket det opp kjentfolk. Elin og Tor Inge kom for heie. Mari kom med slikkepinne og masserte leggene mine. Merethe kom med iskald cola. Johnny kom heiet. Marianne og Lars kom ga motivernde ord og klemmer. Jon Anders var p jobb og drog med seg makkerne sine ned i kjelleren p Bislett og kjpte tyggis til meg nr det var det jeg trengte akkurat da. Tusen takk alle sammen!!!!!!!!!

Jeg vet at det var mange som la igjen hilsen p mailen til arrangren, desverre ble de ikke lest opp, men tusen takk for dere tok dere tid til det.


Bilde av Robert Henriksen


Bilde fra arrangr.

Disse 3 her i front importe stort!! Stian ,my man tok Telemarks rekorden!! yunn er sykt sterk og Marie overvant Bislett monsteret:) Ogs Helge Reinholt viser seg frem som en rsterk stayer!!!

Etter frste maraton var beina fortsatt fine, hodet var p rett plass og jeg lp 3 runder og gikk 1, slik holdt jeg p i mange timer. Jeg var en gladlaks og syns det var s hyggelig med alle rundt meg. Spesielt marie, Stian, yunn, Thomas, Aud, Andreas, Odd Ivar, Henning, Even og flere andre gav meg mye motivasjon underveis!! Jeg spiste og drakk jevnlig, men hadde lite kontroll over hvor mye og hvor ofte. Jeg ser i etterkant at jeg har gjort feil. Akkurat hva vet jeg ikke, men sannsynlig for lite og ikke balansert nok. Jeg mtte tisse HELE tiden og var konstant trr i munnen og fryktelig trst. Jeg fokuserte p f i meg nok salt, men mulig det ikke var nok. Etter 85 km gav jeg meg premie med f g i 3 runder. Det var en av mine strste tabber. Jeg stivnet og sleit med komme i gang igjen med lpingen. Fikk rd av Marie om ta smertestillende og det hjalp litt, men fortsatt s ble lpingen minimal. Javel, da fr jeg g. Jeg hadde da nok av timer ta av. Det var litt kjedelig for man spiser ikke kilometer raskt i gange og trne som hadde vrt vonde siden kl 12:00 p fredag gjorde mye vondere nr jeg gikk enn nr jeg lp.

Utp natta en gang begynte jeg bli skikkelig svimmel og kvalm. Jeg sleit skikkelig og mtte konsentere meg for g beint. Noen trodde jeg var trtt og holdt p sovne, men det var rett og slett balansen som sviktet. Jeg var livredd for besvime og bli tatt ut av lpet. Til slutt mtte eg lpe inn p do og da kom alt opp igjen. Slik forsatte det resten av tiden. Men det gikk fremover, ikke fort, men i riktig retning. Jeg tok frem lydbok og det hjalp. Vet ikke om jeg klarer gjenta boken, men da fikk jeg vre i min egen boble.


Bilde av Robert Henriksen.

De 2 siste rundene lp jeg, og da jeg ndde 131 km dumpet jeg i bakken. P vei tilbake til tingene mine mtte jeg en lpende yunn, da grt jeg. Jeg var s ferdig og s stolt av henne, hun var s sterk og jeg var s sliten og glad. Fytti for ei dame. Jeg er stolt av deg!!! S gikk jeg rett til Robert. Jeg trenger en klem sa jeg. Da grt jeg igjen. Det skulle vise seg at han ble min viktisgte person dette dgnet? For en motivasjon du ble, runde p runde gav du alt!!! du heiet, foret oss p bde mat og motierende ord. Hper du skjnner selv hvor mye du bidro.. Du skjnte nr du kunne rope og hoie og nr du bare trengte gi en tommel opp. Du forstod!!! Jeg skylder deg ALT!!



Den ta er langt fra god, men nr man har venner som er sykepleier og fr kuttet opp driten er det n meget bedre!!! Tusen takk for hjelpen;)



Mlet p forhnd var 130 km og medalje. Det klarte jeg!!!! Det umulige ble mulig?. tenk det!!! 24 timer i kjelleren p bislett? I fucking did it!!!

racerapport TELEMARK TFFASTE

En eller annen gang for lenge siden meldte jeg meg p 82 km terrenglp med altfor mange hydemeter. Jeg hadde lpet i bakhodet hele sommeren, men en usikkerhet om det var mulig fullfre l murret i bakhodet. Takket vre Marie Veslestaul og muligheten jeg fikk som suppoert p dobbel ironman i Slovenia for 2 uker siden var jeg n bedre forberedt, bde mentalt- og ikke minst ernringsmessig.



Fredagen kom og jeg fikk sitte p med Espen, Tonje og Steinar til Treungen. Her hadde jeg vrt s heldig f dele hytte med et ektepar fra Eidfjord. De var ikke p hytta nr jeg kom, s jeg brukte tiden alene til pakke sekk og gjre depot-boksen klar. Jeg ble etterhvert usikker p om jeg hadde pakket riktig mat, skulle jeg ha med jakke p frste runde, lpe i kort eller lang tights? Hvor var matstasjonene igjen? Er jeg klar? Etter en tlf til Stian og noen mld med Marie mtte jeg nullstille. Jeg har pakket riktig, lp i det du har bestemt deg for og drit i matstasjonene. Du har din egen mat og det er mer enn nok. Rett fr leggetid kom Eidfjoringene tilbake og makan til hyggeligere folk skal man lete lenge etter. Vi pratet om lst og fast og s var det natta. Jeg l litt fr jeg sovnet for tankene kvernet godt. Vknet kl 06:00 av ringeklokka, og fikk i meg havregrten min. I dag valgte jeg prve noe nytt, nemlig kinesologitape(eller hva det heter) som beskyttelse mot pulsbelte-gnagsr og jeg kan avslre at jeg ikke har et eneste merke, selv etter nesten 16 t!!! Helt nydelig!!

Jeg trasket ned til stadion og startomrde og stemningen var lugn og god. Jeg hadde god tid og det liker jeg veldig godt og s var det veldig hyggelig at vi var s mange fra Skagerrak som skulle lpe. Heldigvis sa Helge fr start at man gjr runde 2 allerede i runde 1, husk det!!! Bra, tenkte jeg, jeg skal ta det helt med ro p frste runde. Starten gikk og jeg jogget rolig avsted. Frst en km flatt fr vi rundet hyre og inn i en 7-8 km lang bakke. Jeg gikk med jevne, rolige steg og visste at jeg ikke var varm enda. Jeg merket fort at det begynte varme i setemusklaturen, men stresset ikke, jeg er en skalt dieselmotor og det gr lang tid fr jeg blir varm. Jeg havnet etterhvert sammen med Jon og datteren og det var koselig. Tempoet var behagelig og jeg brukte lite krefter. Etter den frste lange bakken og en hyggelig visitt p frste dikkestasjon bar det litt nedover. N fikk jeg litt knirking i det hyre kneet og mtte riste litt p det. Jeg spurte Jon om det var litt tidlig med skrapjern i kneet n og han lo litt og syns vel egentlig det. Jeg syns det var helt greit at kroppen ikke var med p tonen enda for jeg var jo ikke kommet skikkelig i gang. Kneet knirket ikke mer denne dagen ;)

Videre gikk det opp og ned, gjennom myr og bekker, over svaberg og gjennom lyng og jeg hadde det s fint. Det var s flott her og kroppen spilte p lag. Et halvt polarbrd hver halvtime og 1 flaske (4 1/2dl) med 2 gel og vann i timen. S fikk jeg en liten tofeefe(snn sjokolade/karamel/nttegreier) nr jeg ville feire litt xtra. Maten smakte og drikken gikk fint ned for det smakte godt. Etter 23 km tok Jon og dattera en pause p matstasjonen, da lp jeg videre for jeg begynte se litt p klokka. Var usikker p cut of tidene og visste ikke hvor god tid jeg hadde. Jeg hadde ikke lyst vre tilbake p vending p 43 km over 8 timer. Etter en kort stund etter matstasjonen kom jeg til en ca 4 1/2 km bratt bakke. Den var ganske jevn oppover hele veien og jeg fant en fin rytme oppover. 3 ganger underveis stoppet jeg pga pulsen og snudde meg i 5 sekunder og nt utsikten. S flott!!! Bakken gikk bra og p toppen blste det godt og da var det deilig kunne lpe for holde varmen. Nedover dette fjellet mtte jeg ned et langt svaberg, det var veldig bratt s jeg satte meg p rumpa, men ville jo ikke delegge buksa s jeg reiste meg opp igjen. Men det gikk i sneglefart og jeg drmte om bare kunne slippe meg ned, men det turte jeg ikke s da tok det litt tid. Men nede fra svaberget var det flott terreng og jeg lp gjennom myrer og over sm kneiker og p flotte stier Jeg sang og tenkte at dette er ren lpelykke. Jeg mtte ta en kjapp telefon til Stian og forsikre han om at jeg hadde det helt strlende. For jeg visste at han fulgte nye med og at han sikkert syns det gikk litt seint. Jeg begynte n ta igjen noen folk og de begynte bli slitne. Det gikk n oppover siste lange bakke og jeg begynte glede meg til de siste 9 km fr vending for da var det nedover og da kunne jeg lpe hele veien. Lp gjorde jegog jeg sang, spiste polarbrd og drakk gelvann. Inn p stadion mtte alle ta en xtra runde fr vi komme inn p depotteltet. Dette var jo bare gy, jeg smilte og vinket til alle og danset i vei. For noen bein, kunne knapt merke at jeg hadde vrt ute i 43 km og 7:50! Jeg mtte Tonje og hun var ferdig med sin planlagte ultramaraton og hun sg s sprek ut. Jeg skravlet med henne mens jeg pakket om bagen. NOX!!! De hadde jeg glemt, jippi, n skal jeg kose meg sa jeg hyt. Jeg kastet p meg sekken og var klar. Triatleter liker ikke bruke lang tid i skiftesonen s jeg lp avgrde. Bytte sko gadd jeg ikke tenke p en gang, for jeg kjente jo ingen vondter. Mine peregrine 5 satt som et skudd!


bilde lnt fra arrangr

Jeg lp bortover samme sted som jeg kom inn, men etter ca 400 m mtte jeg en gutt som stod og heiet og han stopppet meg, du skal ikke her sier han. Du skulle ta inn til venstre oppe ved stadion. Ok, tusen takk!!!! Jeg ble s glad for at jeg mtte han, ellers hadde jeg lpt langt !! Jeg fant riktig vei og trasket gjennom myra mens jeg gumlet p en liten pose potetgull jeg hadde i lommen. Her var det noe lettere terreng, men fortsatt bakker, men ikke de strste fjellene som p runde 1. Beina hang fortsatt p og 2 salttabletter stoppet nappingen i leggen som jeg svidt hadde ftt kjenne p .

Etter drye 50 km kom det en kar bak meg, han var Dansk og het Claes. Han hadde startet p runde 2 rett etter meg og dermed hadde vi stort sett samme fart. Vi holdt derfor flge. Vi lp og skravlet og gikk i bakkene og var enige om at det var god stemning. Vi skrt av hverandre at vi var seje og at det var sjovt p skogstur. Vi lo nr vi mtte over heftige elver med strm og hpet mte p en elg for det hadde jo ikke Dansken sett. Da klokken passerte 20:30 var det ptide ta p hodelyktene. Vi byttet p p lpe frst for det er ikke s lett se merkebndene med et snevert lys. Det koster mer krefter bde se hvor du trkker samtidig som du skal lete etter merkebnd s det var fint vre 2. I tillegg er jeg mrkredd og sa til Dansken at jeg hadde vrt pissebange om det ikke hadde vrt for han. VI hjalp hverandre og holdt humret oppe. Begge to hadde lr som var rare og tunge, men ingen smerter. Da det var 10 km igen syns AS kroppen at det var nok. Jeg fant ikke ibuxen jeg hadde lagt et lurt sted og jeg var tom for gel. Dansken lurte p om jeg fikk i meg nok sukker for svarene var korte og ikke med en snert som fr. Dansken var redd for at vi ikke ville kom inn fr 16 t var gtt og jeg sa at jo det skal vi. Jeg kunne lpt, men stien var s smal og jeg hadde ikke balanse til holde meg lpende for jeg mtte ta hjelpesteg ut i lyngen. det kom noen stnn og banneord og Dansken lurte p om det gikk bra. JA sa jeg bare. Jeg sa at han bare kunne lpe fra meg, men det nektet han. Jeg hadde ftt han opp da han syns det var tungt og n var det han som skule hjelpe meg. Han hadde nok droppet sub 16 om han hadde mttet for han ville ikke g i fra meg i mrket. Det er Dansken sin det!!! Med 4 km igjen og med lyden av speaken i bakgrunnen ante jeg ugler i mosen da det fortsatt gikk oppover. N blir det en heftig nedoverbakke p slutten. De stakkars lrene mine skreik at n fikk det vre nok. Heldigvis, plutselig hrte vi stemmer og der stod heiagjengen til Dansken og vi fikk klemmer og beskjed om at det var 2 km til ml, kun grus og asfalt!!! Yes, hipp hurra!!! N lo vi, bde Dansken og jeg. VI lp hele veien, vi gikk 10 m fr stadion for ha krefter til runden, men etter 10 m sa jeg at n m vi starte igjen. Dansken ble med og vi lp side om side rundt fotballbanen og ja, det ble krampehopp i ml!!! high five med Dansken s var det utrolig hyggelig rundt blet etterp. Da jeg karret meg inn for dusje s jeg til stor glede at Stian hadde sendt melding for vise at han var vken. Jeg fikk prate litt med han fr det var natta og det var s godt fortelle at alt gikk bra og det er trygt vite at han har fulgt med og at han oppriktig er stolt av meg. Jeg er stolt selv, ikke bare for gjennomfring, men fordi jeg gjorde det meste riktig og hadde en helt sykt god dag. Kun smfeil p slutten som i bortgjemt smertestillende og litt lite nring forhindret enn 100% konkurranse, men 99,9% lykke er mer enn godt nok!! Takk Helge og dere andre i arrangrstaben for et vellykket lp. Dette var moro.


Lav puls og god stemning!!

N 2 dager etterp er lrene fullstendig ute av drift, jeg har aldri kjent makan.Selv om beina er vskefylte og rare er alle ledd helt seg selv og fttene: Kun bl tr og en liten blemme der sokken hadde blitt delagt storeta tittet frem, men ikke vondt. Kroppen er underlig! Men snn er det nr Nina gjr ting hun ikke kan.

racerapport COASTMAN NORWAY

Tidlig i vr pnet pmeldingen for en ny fulldistanse i Norge, nemlig Coastman Norway og jeg var ikke sein med melde meg p da jeg manglet en fulldistanse i r. Jeg hadde hpet p en stappfull konkurranse med 600 deltagere, men p meldingene lot vente p seg. Arrangren valgte derfor pne opp for halvdistanse og stafett ogs. Totalt var det vel i overkant av 70 deltagere. 35 av dem p fulldistansen.

Vi valgte ta det som en familietur og hele fam. Tveten satt fredags morgen kursen mot Vestlandet.



Det var en lang tur over fjellet, men ogs en tur gjennom mye flott natur.

Vi booket oss inn p gotnes hotell, som i frste yekast s utrolig kjedelig ut, men innenfor ble vi mtt av en utrolig hyggelig kokk. Hun var vennligheten selv og minnet veldig om Borghild p Eidfjord fjell og fjord hotell. Hun passet p at alt var vel og laget i tillegg veldig god mat. Frokosten p race dagen stod hun opp kl 04:00 og laget akkurat det jeg bad om. Det satte vi stor pris p!!

Ved ankomst fredag ettermiddag tuslet vi ned til sjen slik at jeg kunne teste vannet. Det var utrolig klart, men veldig salt. Det var noe annet enn brakkvannet jeg er vandt til bade i. Fru Tveten i ukjent farvann er ikke akkurat noen god match, men fikk hvertfall badet litt og kjent p vannet .

Lrdag fikk jeg en liten sykkeltur fr vi satte kursen mot Bergen for litt shopping og da vi kjrte inn mot sentrum kom det iherdig fra minstemann i baksete " jeg tror jeg har kommet til himmelen", jss, skal si han var imponert over vestlandsbyen ;) Vi kikket p fisketorget og shoppet litt vel mye alle man. Da kontoen var tom og tiden nrmet seg Pre race mte satte vi kursen tilbake til hotellet. Jeg rakk pakke mesteparten til dagen etter fr jeg pre race ventet. Det ble litt stress om nr pre race var, for det var en del sprikende informasjon om bde det ene og det andre i de uilke kanalene arrangrene hadde. Nettsiden, 2 facebooksider, mail og sms samsvarte ikke helt, s hper det var litt vanskelig henge med p infoen som var litt tilfeldig om man fikk med seg. Men p pre race var informasjonen klar og tydelig og vi fikk svar p det vi mtte lure p. Til og med ordfreren hadde tatt turen for nske oss god tur. Etter pre race og koselig skravlling med de andre deltagerne var det p tide gjre de siste forberedelsene fr det var natta. Vret hadde vrt en snakkis den siste uken, men vinden s ut til legge seg stabilt p ca 10 m/s og ingen regn s dette skulle vi takle fint. Jeg sovnet tidlig og hadde satt klokken p 04:00. Da jeg vkent av klokken s regnet det ute og en kikk p yr viste en temperatur dropp og regn p morgenen. Jeg mtte derfor finne frem litt xtra klr, bde til fr start og til syklingen. Ungene l p samme rom og sov og jeg listet meg s godt jeg kunne for ikke vekke de. Jeg fikk i meg frokosten s bar det avsted til Tjeldst. Vi var tidlig fremme ved start, men jeg hadde bde regnbukse, regnjakke, ull , lue og hansker p meg s det var ikke kaldt. Rigget til utstyret og s var det bare vente.


rets deltagere i Coastman. Bilde av arrangren.


bilde av arrangr


bilde av arrangr

Jeg gikk ut i og kjente litt p vannet fr start, hmmm,,, det var kaldt tenkte jeg. Kansje jeg burde tatt p neopren sokker allikevel, jaja, for seint angre n. Varme bein er ikke viktig og jeg hadde ullsokker til syklingen. Jeg kikket p Christine og vi vekslet noen ord fr start. S gikk starten og vi var i gang, jeg fikk en god flyt og etter noen hundre meter fant jeg noen bein det var bra ligge p. Han l akkurat en knepp raskere enn meg og dermed kunne jeg holde et hyere tempo enn om jeg l alene, men plutselig fra intet kom det knyttneve fra hyre som smalt inn i kinnet mitt. Den traff klokkerent og jeg spratt opp. Hflig var eieren av knyttneven og bad fint om undskyldning. Det gr fint sa jeg og svmte videre, men n hadde jeg mistet de gode beina ligge p.



bilde av arrangr.

Jeg pleier vanligvis svmme ganske rett , men her sleit jeg mer og mtte oftere opp i se enn jeg vanligvis gjr, i tillegg var blsene sm og ute ved vending blste det godt som gjorde oversikten verre. Jeg pleier ikke f gnagsr i nakken, men pga dette ble det srt i nakken etterhvert.

Da jeg omsider var ferdig med bade, var jeg smfrossen, men ikke kald p fingrene slik at jeg sleit med jobbe i T1. Mens jeg kledde p meg kom Christine inn i teltet, jeg slapp alt og brlte JAA! Jeg visste at hun gruet seg til svmmingen og tenkte masse p henne underveis s da ble jeg s glad nr hun kom og i tillegg hadde hatt en fin opplevelse.



Ut p sykkel fkk jeg fort flyten og gjorde meg s liten jeg kunne i motvinden og trkket p i medvinden, etter 6 mil syns jeg at det var litt tungt, men fte at jeg skulle klare holde intensiteten. De frste 2 rundene (9 mil) syklet jeg helt jevnt, men p 3 runden blste det opp enda mer og da begynte det ble tyngre i vinden. Broene hadde sterk sidevind og valget av hjul ble plutselig feil. Jeg mtte tviholde p styret og nakken var grusom stiv. Jeg har slitt med nakken i hele r og pga svmmingen ble jeg enda tidligere stiv enn jeg pleier. Jeg blir svimmel og fr noe tkesyn. M konsentrere meg for se veien og det er ganske ubehagelig. Hvis jeg ikke fr skikk p den nakken til neste r har jeg et problem!! Etter 12 mil sa beina stopp, brstopp? Krampene i bakside lr og sete musklatur krampet seg til som om de rottet seg sammen med vinden over broene som holdt p sl meg overende flere ganger. Jeg hadde ikke kraft i pedalene og frykten over blse i asfalten gjorde meg sint og trist. Jeg l alene hele turen og hadde ingen ligge p 10m p. Lite variasjon av frekvens og for spiss vinkel p ankel er lite lurt og dette mtte jeg betale for. Da jeg s Stian komme kjrende parkere p siste vendig var det stopp, da kom alt eder og galle som hadde bygget seg opp og mtte ut. Jeg stoppet ved bilen hans og snrr og tren flyt som en oversvmt kjeller. Fy faen, dette er helt jvlig!!!! Etter sutring og klaging var det greit.N var det ute av systemet og jeg kunne sykle de siste milene til T2. der stod Stian og ventet og jeg skiftet til lpety. N ventet 16 km med stiv kuling midt i mot. Jeg gikk i bakkene og lp p flatene og nedover. Nr jeg prvde lpe opppover kom krampa tilbake. heldigvis lsnet beina de siste milene. De frste 11 km s jeg ikke en kjeft, foruten en hyggelig dame p drikkestasjonen som gav meg cola ;) Det er ganske kjedelig lpe alene uten en sjel i sikte, men etter den tiden det tok kom jeg endelig frem til Rong og fikk se folk igjen. N var det 3 runder a ca 10,5 km igjen. Jeg begynte merke at inntaket av energi hadde vrt litt laber og trengte nring. Men ingenting p matstasjonen fristet. Jeg bad om potetgull, men det hadde de ikke, men de snille arrengrene lp og kjpte og ved neste vendig stod de klare, blide og vennlige med favorittchipsen min. Jeg prvde spise en bar, men det fltes som om jeg spiste en skje trr havregryn, det var ikke godt.



Denne syke broen lp vi over 6 ganger, det blste s flt at jeg lp p skr. For si det snn s hadde ikke ungene ftt lov til g utp her denne dagen, da de garantert ikke hadde klart holde seg p beina. De andre deltagerne var xtremt hyggelige og det vanket high five og smil ved nesten alle passeringene. Det ble faktisk en skravlestopp med Vetle da begge hadde behov for fortelle, synd vi skulle i motsatt retning for vi mtte jo til ml. Da jeg nrmet meg mlgang mtte jeg Vetle (min eldste snn)og han lp siste km med meg og ved ml stod Brage stolt for high five. Mlgang er alltid stas og pizza og cola i hotellsenga var en hydare fr det ble natta.



Takk for oss Bergen, Tjeldst og Coastman. Dere gav oss vestlandsvr p sitt verste, men ogs en vennlighet jeg setter stor pris p.

race rapport HALLINGSKARVET TRIATHLON

Det var en gang er sindig Hallingdl med navn Bjrnar som drmte om arrangere et triathlon i Hallingdal, etter timer og mnd med planlegging skulle endelig konkurransen settes ut i livet. Lrdag 18 juli gikk starten p dette vakre eventyret. Selv hadde jeg snust p konkurransen, men det ble med tanken. Frst i dagene etter IM 70,3 Haugesund fant jeg ut at jeg ville bli med. Sendte en mail til Bjrnar og var heldig f en etteranmeldingsplass. Satte kursen mot l I hallingdal p fredag sammen med Luigi fra Skagerrak sportsklubb. Vel fremme i l (etter 5 timer p veien) var det henting av startnr og pre-race. Der traff jeg Kristin og fikk skravlet litt med henne og det er alltid like koselig. S bar det tilbake til Geilo og dr.holms hvor jeg hadde booket hotell. Arrangren hadde satt opp transport for bde deltagere og sykler fra T2 ved Havsdalen skisenter i Geilo til T1 og start i l lrdags morgen. Flott tiltak som gjorde det lett for oss som deltok.

Fr start var stemningen god og selv var jeg egentlig bare sulten da jeg fikk litt drlig tid p morgenen og mtte raske med meg 2 oppskrne skiver fra frokosten p hotellet, slang p litt plegg og ville spise det i bussen. Til min store forskrekkelse var det mugg p skivene!!!! Spiste en halv og kastet resten. Dermed rumlet magen fr start og jeg prvde drikke litt xtra som kompensasjon. Jeg hadde goood tid fr start og skralet rundt og fikk p meg drakta etterhvert og testet vannet. Hmmm, det var ganske kaldt egentlig. Sikkert fordi vannet jeg har svmt i de siste ktene har tempen ligger rett under 20 grader. Her i l var tempen mlt til 14,5 grader. Kom meg opp p land og lp litt rundt for holde varmen i beina. S bar det ut i vannet igjen og l der noen minutter mens vi ventet p starthornet. S gikk starten og feltet seig avgrde, selv fant jeg en fin flyt, men flte det gikk hakket for sakte, klarte etterhvert ke tempoet noe, men ikke slik jeg hadde hpet, var nok litt stiv i kroppen. Etter vending var det et langt strekke hvor det var grunt vann og hendene sopte i bakken, javel, v p hy albu da tenkte jeg og gravde litt i bunnen mens jeg kavet meg fremover. S etterhvert et par menn som reiste opp midt ut p der og begynte G. Det er ikke greit, det er svmming og grunt vann eller ikke. Man gr ikke med 500 m til land. Selv store events som im kbenhavn og im Kalmar har felter hvor man kan g, men det skal man alts ikke, det er en SVMMEETAPPE! Jeg mistet litt oversikten over hvor jeg skulle, men fant tilbake til rytmen min og kom meg opp p land. I T1 tok jeg meg tid til ta p sokker, lse armer hadde jeg tatt p under vtdrakta. Fikk p hjelmen og lp avgrde. Der stod Galina og heiet og jeg smilte og var happy for komme p sykkelen.


bilde tatt av Galina

Man startet umiddelbart opp en bakke og hei s sakte det gikk og pulsen var skyhy. Jeg heiv etter pusten og lra ble som tmmerstokker. Flere suste forbi og jeg skjnte ingenting. Etter en stund mtte jeg av sykkelen, her er det noe galt. Jovisst, bakbremsa hang fast p felgen som en klegg og sykkelen trillet ikke i det hele tatt. Jeg hadde nemlig valgt bruke raceren og hadde derfor flyttet over zipp hjulene. N er jo disse hjulene mye breiere enn de som vanligvis str p raceren og dermed var det altfor trangt. Jeg hadde ikke med verkty til fikse dette, men fikk lsnet noe p det, slik at bremsene ikke holdt hjulet altfor stille. P sykkelen igjen og trkket avgrde. Sykkeletappen er relativt flat de frste 20 km og her gikk det ikke fort, da jeg sitter s utrolig drlig p raceren og girene ville ikke bli med p leken da kjedet ikke ville bli enig med kransen, men kom meg fremover i det minste. Etter ha vrt av sykkelen for lsne bremsene et par ganger til var det klart for den siste av 3 gode bakker, denne bakken tok oss opp til Havsdalen skisenter og T2, denne siste bakken var lang, seig og bratt og satte seg godt i lra. Fremme i T2 stod hyggelige arrangrer og tok i mot sykkelen mens jeg fant T2 kassen min som jeg hadde fylt oppi T1 og arrangren hadde fraktet hit. Her hadde jeg lpesko (terrengsko for anledningen) og pbudt lpesekk med jakke, ulltrye, ullhansker, buff og ulllue. Lpelypa var 10 km med stigning og det startet umiddelbart. Oppover en god skrning fr vi lp videre innover en grusvei. Jeg vekslet i starten med g og lpe da jeg ikke klarte lpe hele veien, men etter 4 km lsnet det plutselig og jeg kunne lpe jevnt inn til Prestholthytta hvor den virkelige stigningen begynte. Mtte Bjrnar og Kristin(hun var ferdig og p vei ned) her og fikk vinket til de og n mtte jeg G.


bilde av Bjrnar Strendo.

Da jeg kom hit var jeg veldig glad for at hanskene og lua l slik i lpevesten at jeg fikk tak i de uten ta av meg vesten, det begynte bli skikkelig kaldt og fingrene var stivfrosne.

N var det oppover og oppover og oppover. Jeg mtte ta en stein og gangen og syra begynte tyte skikkelig. Ca 500 m fr ml kom Luigi mot meg, han var ferdig og p vei ned, men snill som han er snudde han og ble meg med opp for heie. Det er lagnd det!!!!!



Takk for at du ble med p reisen Luigi, det var en glede!!




bilde av Luigi


bilde av Luigi

Bilde av Liugi.

Siste delen ville ingen ende ta, men fyyy s delig det var komme til ml!!!


Bilde av Luigi.

S glad ble jeg, for dette er ekte glede!!!!

Etter mlgang var det komme seg ned til prestholthytta hvor arrangren hadde satt opp shuttlebuss tilbake til T2. Helt perfekt!! Takk for et glimrende arrangement. For de som skal delta p nxtri er jo dette en perfekt oppladning og det vil bli et populrt triathlon ogs for oss slappe mosjonister. Jeg kommer garantert tilbake!! For oppovertri er bde moro og tungt. Lpelypa var den tyngste, men ogs den morsomte og s mtte jeg nye triathleter og det er alltid hyggelig:)

race rapport Ironman 70.3 Haugesund

Som oppkjring til IM 70.3 Haugesund valgte jeg kjre KON-TRI helga fr. Dette for f en fin gjennomkjring i beina fr konkurransen. Det ble en positiv svmming, noe tung sykling i en tff lype hvor jeg aldri fikk flyten skikkelig. P lp trodde jeg at jeg sprang kontrollert, men hadde noe lavere tempo enn forvenet, burde nok klint litt mer til p lpingen.



Men KON-TRI var en positiv opplevelse og veldig god stemning p indre kai. Her kommer jeg deffinitivt tilbake. Tommel opp!!

S var det p tide sette nesen mot Haugesund. Herr og fru Tveten ankom Haugesund p samme tid som de 2 forrige rene, nemlig lrdag morgen etter ha avlevert barna hos besteforeldre fredag. Vi gjennomgikk de samme rutinene og alt gikk p autopilot. Vi var klare for gjre en god innsats og ta ut alt.



kombinere kjrestetur med konkurranse er helt supert!!

Vknet av ringeklokka sndag morgen etter en god natts svn og var klar for start. Fikk i meg litt frokost og tasset ned til start, i r hadde vi god tid da jentene ikke startet fr kl 09:00. Heldigvis var det varmt i vret og det ble en fin sosial tid fr start. Jeg fikk etterhvert p meg vtdrakta og tasset ned mot start. Da starten gikk fant jeg ingen god flyt fr den verste kavingen var over, og det gikk en stund da flere brystsvmmere hadde stillt seg langt fremme i feltet. Jeg vet hvor fort jeg svmmer og beregner derfor hvor i feltet jeg br st, det var det tydeligvis flere som ikke hadde gjort. Men etter ha kavet forbi en haug s fikk jeg flyten, jeg jobbet bedre enn fr og holdt et jevnt tempo, ble derfor litt skuffet da jeg bare svmte ett minutt raskere enn i fjor. Men mistanken om at lypa er lengre i r er det egentlig greit. T1 gikk smertefritt og greit og kom meg ut p sykkel. P sykkel s flte jeg etter ca 3 mil at flyten var drlig. Bakkene fltes lange og farten og pulsen for lav. Jeg l p 10m til hun forran, men syklet forbi i alle utforkjringene. Men oppover var hun der igjen og jeg klarte ikke kjre fra. Jeg brukte noe energi p dette og burde nok heller blokket ut og kjrt mitt eget lp. Jeg datt derfor noe ut og resignerte for mye. L ikke p grensa som jeg burde og hadde nok noe for lav frekvens. Da er det ikke s rart at jeg brukte 7 min lengre, selv om at sykkelformen er nok noe drligere i r. Det kjennes ikke ut som om jeg har samme punchen i beina for yeblikket. Ut p lp merket jeg at jeg hadde drukket lite og tatt kun noe av gelen, slurv rett og slett. Jeg ble fort varm og det kokte i toppen. Lpet bare preg av lunting, skravling, mental bsjebleie og skravling. Jeg brukte sikkert 100 svamper og drakk i overkant mye vann. fru comfortsone har jeg sltt opp med, bruddet ble stykt og vi sees forhpentligvis aldri igjen!!!



Noen ganger tar konkurransen helt feil vending og da er klubbvenniner gode ha!!! Takk for turen Linn Cecilie ;)



Denne konkurransen havner egentlig i glemmeboka og skal kun dras frem nr jeg trenger kjeft, men mlgangen var kjekk, for da kunne jeg gjemme meg!!

Stian klarte heller ikke det hrete mlet sitt s det var litt drlig stmning i blien p vei hjem, egentlig litt godt kunne sutre sammen. Bilturen fikk ut dritten og s er vi klare for nye utfordringer. Jeg valgte derfor melde meg p hallingskaret triathlon 18 juli. Trenger konkurransetrening fr Coastman, det blir tft med en fulldistanse i r merker jeg?

racerapport HALVFET TRIATHLON

Fredag ettermiddag satte Stian og jeg kursen mot Oslo for delta p Halvfet triathlon (1900m svm, 90km sykkel, 21,1 km lp). Vi var s heldige f overnatte hos Hanne Gro og fikk en god natt svn fr det braket ls. Vi vknet opp til et forventet regnvr og s vel egentlig ikke frem til den kalde opplevelsen som ventet. Fremme ved startomrde er stemingen god og behagelig selv i det drlige vret og nr jeg hentet startnummeret og fikk utdelt startnr 1 var alt deffinitvt helt topp :)

Startnr 1 er utvilsomt det kuleste startnr!!!

Jeg hadde litt for drlig tid og tok p vtdrakta under prerace, jaja? jeg fr bare flge flokken tenkte jeg?Liker egentlig ha god tid, men dette var en lavterskel konkurranse og jeg hadde ikke akkurat toppet formen og kroppen var full av trening og mlet var f en fin gjennomkjring p distansen.

Jeg svmte noen f tak fr starten gikk og feltet glei rolig fra, ble svmmende sammen med Malin (ei smrblid jente fra Sverige) Vannet var behaglig temperert , men veldig grumsete s jeg fikk meg et par spark da jeg ikke s noe som helst. Jammen ikke lett beregne avstanden til den forran nr man ikke ser sine egne hender. Vi skulle runde en bye for s svmme utover og rundt en y. da vi nrmet oss ya ble jeg mtt av en vegg med kulde, vannet gikk fra vre greit til helt sykt kaldt. Pusten ble hurtigere og hendene fltes som om de skulle ramle av. Ansiktet ble lammet og det hele var ganske guffent. Jeg kan med handa p hjertet si at jeg aldri har opplevd liknende. Jeg m inn til land tenkte jeg, jeg vet det blir bedre nr jeg fr rundet ya og tilbake til mudderbunnen. Men da jeg kom ut p baksiden av ya mtt ejeg ganske sinte blger. Fikk jobbet med teknikken og traff riktig med takene i takt med blgene foruten en gang hvor halve yern havnet i magesekken.Endellig kom jeg inn til det "varme" vannet igjen, men n begynte kroppen bli kald og jeg drmte om ullgenser og lue. Jeg lurte et yeblikk p om jeg hadde tatt for lite klr med til syklingen.

Opp av vannet var jeg ganske s svimmel og jeg tok meg tid til ta p sokker, lse armer og castelli gabba jakken, samt ullhansker. Dette skulle vise seg vre helt perfekt og frys ikke p sykkel. Alts?. Trne var iskalde og ankelene svei som juling, men det m man regne med i regnvr og vind. Sykkellypa var kuppert med lange ,seige bakker, men ogs fine strekker hvor man kunne ligge i hy fart. P frste runde holdt jeg det tempoet som jeg hpet kunne holde og vendte p 1t29min og s at snittet p 30km/t burde holde, men n blste det enda mer og ut p siste runde ble det hardt opprettholde tempoet, men desto mer medvind p returen da. Jeg klokket inn p egen klokke p 3:00:16 og 90,6 km s da holdt det akkurat med 30,2 i snitt. Men jeg hadde ikke gode lpebein for si det snn, delvis pga forholdene og kulden. Lpedelen starter umiddelbart med en god stigning og jeg vuderte et yeblikk om jeg burde g her, men jeg kunne jo ikke det. ;) Lpelypa var hard og bakkene sugde mange krefter, men den var veldig flott og grusveien var spass hardpakket at den sugde ingen krefter. Gjennom hele sykkellypa hadde jeg ledet blant jentene, men etter 12 km p lp kom Malin snikende forbi. Vi heiet p hverandre og hun forsvant, jeg lurte et yeblikk p om jeg skulle henge meg p , men mentalt var jeg ikke der. Jeg visste at jeg hadde hatt en del minutter p henne etter syklingen og da visste jeg at hun lp spass mye fortere enn meg, s jeg prvde ikke engang. Jeg burde vrt tffere, men det fr bli neste gang. Etter en lang lpetur var det tid for nrme seg ml, n fikk jeg kt farten noe og kom meg i ml. Det var deilig for jeg hadde en blodblemme som begynte bli hissig. Jeg brukte over 30 min lengre tid her enn jeg gjorde i Haugesund i fjor, men det var jeg ikke alene om, s da fr det vre greit.



komme over ml er alltid deilig og jo mer strevsom konkurranse jo bedre!!!

Bilde er lnt av arrangren av Halvfet triathlon.

rets damepall!!! Det gjr ingenting tape med 5 min til en s sympatisk jente som dette:)

S litt skryt til arrangren: Makan til blid og vennlig gjeng skal man lete lenge etter. Og nr de p forhnd sa at lypa skulle vre godt merket var det ingen overdrivelse. Jevnlig merking spot om p min gps p sykkel og merking hver km p lp samt piler der man kunne vre i tvil gjorde denne konkurransen helt super. At den er tff er det ingen tvil om, men det liker vi.. Stutt-tjukka er ikke spesielt god i bakker p lp og derfor jeg tilbake neste r for se om det har bedret seg noe :):)

Takk til alle medtriathleter som heiet! Dere er best! Herr og Fru Tveten fikk en fin fin date, den var vt og kald, men det overskygger ikke stemingen!!

TRENING UKE 21. Nerver og melkesyre.

Sesongen nrmer seg med stormskritt og som vanlig kommer tvilen p egen form snikende. Trener jeg nok? trener jeg bra nok? Er jeg i drligere form enn i fjor?Har jeg hy nok kvalitet? Slike tanker kommer innimellom og jeg blir smstresset. Jeg er tro til programmet mitt og jeg vet at det funker s jeg m bare beholde roen og jobbe jevnt slik jeg pleier. Slike tanker kan gjre meg skjerpet s lenge de ikke tar overhnd og skaper negativ energi.

Det kjipe denne uken er at svmmehallen min er stengt og vannet er fortsatt litt kaldt, men har hatt en test og fra neste uke blir det bite tennene sammen og f et par realle svmmekter ute. Det er bare 2 uker til frste konkurranse og da m jeg vre forberedt p det vte element!

Mandag:

15 min oppvarming sone 1 etterfulgt av 5 stigningsdrag, lpedrills og 15 x 30 s trappelp, sone 1 lp til endt kt. Totalt 1t 45 min.

30 min styrke: step up, utfall fremover, utfall bak over, hoppende utfall, thev og coretrening.

Tirsdag:

Sykkel intervall: 3x10 min i sone 3. Noe stiv i beina p 1ste draget, mulig noe kort oppvarming. Fikk mye regn p de 2 siste og ble litt kald p beina, jeg ikke hadde kledd meg for drittvret. God kontroll p puls og fart. Totalt: 1t 30 min.




Onsdag:

sykkel sone 1 etterfulgt av 20 min lp. Totalt 1t 50 min. Var fryktelig stiv i lrene og leggene s denne kta gjorde godt p beina. Sone 1 p sykkel og sone 2 p lp.

Sykkel: 20 min visp hjem fra jobb.

Torsdag:

Rolig sone 1 tur i godt selskap. Totalt 3t og 75 km. Beina var n restituerte og kroppen kjentes bra.

Fredag:

Forsk p utesvm, ble mer bading? Skulle egentlig sykle intervall, demotivert og lat, utsatte kta.

Frste OW kt for sesongen, neglebit og brainfreeze.. bedre forsk neste gang?

Lrdag:

sone 1 p rulla etterfulgt av aktiv tying og coretrening totalt 1t 30 min.

Sndag:

styrketrening p overkropp 60 min

Sykkelintervaller 4x3 min i sone 4 , blytungt. ble skikkelig svimmel,men fikk i meg litt energi halvveis og det hjalp. 85 slag pulsdropp 2 min etter siste drag. fra 170 - 95.

40 min overgangslp , gode bein p lping. Noe hakkete ble det da jeg hadde med hunden og etter noen timer inne hadde han noen naturlige stopp ;)

Totalt 3t 40t.

uke Totalt 14t10 min.

2 uker til frste konkurranse? Selv om den kommer midt i oppkjringen til Haugesund vil jeg allikevel f noen svar

TRENING UKE 17.

Jeg har i samarbeid med arrangrene med Coastman Norway blitt enige om dele noen av treningsukene med omverden for motivasjon og erfaringsdeling. Ukene som blir valgt ut er valgt vilkrlig og ingen uker er like. Jeg kommer til legge ut innlegg om treningen min ca 1 g i mnd. Jeg har trener som lager opplegg for meg, men hensyn til jobbturnus og familie m tas og dermed m jeg gjre endringer som passer inn i livet:) Mlet mitt for coastman Norway er pers p distansen og siden jeg mener at alt er mulig tenker jeg at det er helt klart mulig og hopper i havet med begge beina s fr jeg heller g p tryne med nesa frst dersom hoppet ble for hyt ;)


For dere som ikke kjenner meg: Hei hei her er jeg, Nina Tveten. En jente som liker lange distanser, lav fart og store smil :)

MANDAG:

Lpetur sone 1, inkl lpedrills( stigningsdrag, knelft, rumpespark, halvhye knelft, hye knelft og spretthopp), 15 x trappelp i trappene i den lokale hoppbakken og rolig lp hjem igjen. Totaltid: 2 timer.

Nr jeg kom hjem trente jeg styrke i hagen: step-up, thev, planke, sideplanke og sidehev. Totalt: 31 min.

Svmming p kvelden med svmmetrener: 1500 m med fokus p teknikk. Etter ha lrt crawle p egenhnd har jeg endelig n begynt med trener nr det passer. Etter kun 2 kter har teknikken bedret seg. Flink trener med andre ord ;) Totalt 55 min.

TIRSDAG:

Svmming 1 time. distance: 2000m .

Frste svmmekt med flipturn, endelig fikk jeg meg til ta flipturn gjennom hele kta. Tommel opp.

ONSDAG:

Lping: 20 min oppvarming etterfulgt av 10 km test, ny pers p distansen. Kontroll p puls, men noe tunge bein hele veien. Endelig fler jeg at jeg kan holde bedre fart over lang tid.

Styrke: 50 min styrke p overkropp.

TORSDAG:

Sykling: Oppvarming + 4x8 min styrketrkk i bakke. Hy sone 2 opp mot lav sone 3 i siste drag. ca 40 i frekvens. Tunge bein p oppvarming, men selve dragene gikk overraskende greit. Blytungt p vei hjem. Totaltid : 2t 10 min.

FREDAG:

Lping sone 1 i terrenget, kuppert lype hvor jeg gikk i alle motbakker. Restitusjonskt. totalt: 1t 21 min.

LRDAG:

Sykkel sone 1/2 . Syklet p rulla da jeg var alene med ungene, syklet etter de hadde lagt seg. Totalt: 2t 19 min.

Som smbarnsmor m rulla tas i bruk selv om det er finvr ute, alt handler om gjre det beste ut av hverdagen:)

SNDAG:

Sykkel sone 1. Syklet p rulla da mannen var p jobb. Tok p joggeskoene nr han kom hjem fra jobb og lp 30 min offbikerun. Fine bein p lping.

Totaltid denne uken: 14:46.

Manglet en ren langtur p lp denne uken, men rsaken til det er at jeg skal lpe wings for life neste uke og dermed utgr langtur uken fr lpskonkurranse.

GARMIN VS POLAR

Endelig er det klart for vr vurdering av Garmin forrunner 920xt og Polar V800. Stian har testet garmin og jeg har testet Polar. Begge klokkene er toppmodellen i sine respektive merker. Bde Stian og jeg har tidligere brukt Garmin forerunner 910xt tidligere.




POLAR V800:

Siden jeg gikk fra Garmin til Polar var det frste uken litt vanskelig. Klokkene er bygget opp svrt ulikt og frustrasjonen var strre enn gleden pga den svrt ulike mten sette opp klokken p. N er jeg litt gammeldags og liker tykke, fine manualer i papirform. Desverre kommer polar klokken med en tynn manual hvor det meste henvises til internett. Jeg anser meg selv som relativt teknisk anlagt, men synes ikke informasjonen var superlett p alle oppsett og i tillegg likte og fortsett liker jeg ikke at alle oppsett m gjres p pc. Jeg var vant med endre visningsbilde p klokka under trening p selve klokka og endret det ofte i takt med ulike kter. Jeg kan selvsagt ha flere ulike bilder ved kun et trykk p klokka, men hadde jeg selv valgt hadde jeg nsket gjre dette p klokka nr jeg mtte nske. Nr det er sagt s har jeg allerede innfunnet meg med at snn er det.

N har jeg brukt klokka i 6 uker og er fortrolig med den bde som klokke og pulsklokke. Jeg bruker den 24t i dgnet og den gir meg info om svnrytme, kcal forbruk, antall skritt i dagnet, hvor mange timer jeg har sittet, sttt, gtt og lpt. Den gir meg restitusjonsstatus, pulsmlinger og alt annet en vanlig pulsklokke gir deg av info. Med siste oppdatering kan den endelig ogs mle distanse i vann og forelpig teller den korrekt ,noe som slett ikke er en selvflge. Ut ifra min egen trening gir den meg ogs en indikasjon p hvor godt trent jeg er og hvor raskt jeg lper 5, 10, 21 og 42 km p. Man kan selvsagt ogs legge inn lyper, egne kter og intervallvarsel. Gps signalene kommer ogs raskt og mye raskere enn garmin forerunner 910xt . Noe av det som er bra med denne klokken er at man via bluetoth kan overfre all info til en app p mobilen og lett kan lese av all info fra klokken. Jeg kan anbefale klokken p det sterkeste og du finner bde den og Garmin forrunner 920xt p TOPTUBES i Porsgrunn!!


Slik ser en del av bilde fra appen ut p mobilen,kjekt for oss treningsnerder!!

GARMIN FORERUNNER 920XT:

Fordelen for Stian i denne testen er at han gikk fra Garmin til en ny versjon som gjorde overgangen svrt liten. Fordelen med den nye garmin er at den finner GPS mye raskere enn den forrige. Den teller ogs stegfrekvens p lp og du kan legge inn vibrering i klokken slik at du lett kan holde nsket takt. Pulsbelte er stabilt og klokken funker svrt godt bde p lp og sykkel hvor man kan justere bde bildet p skjermen og visningvalg underveis. Garmin forrunner 920xt er en klokke hvor man foretar alle valg p klokken. Dvs at alle justeringer p klokken gjres p nettopp klokken, dette er et stort pluss synes jeg. Det som er negativt med klokken er at den teller ikke lengder korrekt i vannet, den klarer heller ikke holde orden p aktivivitetsnivet gjennom dagen. Den misser treningskter og teller jevnt over for mange steg i lpet av en dag. Men treningsmessig funker klokken utmerket p lp og sykkel. Garmin klokka gir ogs informasjon om hvor godt trent du er og beregner farten din p 5, 10, 21 og 42 km p samme mte som polar gjr.



OG VINNER I KONKURRANSEN MELLOM GARMIN OG POLAR ER:

Den du selv nsker!!!! Som treningsklokke er begge klokkene utmerkete valg, men Polar klokka stikker av med seieren nr det gjelder info gjennom hele dgnet.

Vi har ikke testet klokkene i open water og heller ikke koblet de opp til wattmler.

Dersom du har sprsml om en av klokkene er det bare skrike ut!!

racerapport BISLETT 50KM 2015

I fjor debuterte jeg p ultralp p nettopp Bislett 50k og syns det var s stas at jeg mtte bare stille i r ogs. Jeg lrte i fjor at ultralpere er en unik og vennlig rase og det er ikke annet enn vidunderlig vakker steming p Bislett.

Vi ankom bislett kl 13:00 og rakk heie inn kjente og kjre til ml fr vr start kl 14:30. Jeg var klar og gledet meg til komme i gang. Fikk skravlet med mange fr start og steminingen var som forventet spent og nervs :) Jeg hadde kjpt meg nye salming distanse sko som jeg ville lpe med og i de hadde jeg spesiallagde sler fra top tubes i Porsgrunn. Disse skoene viste seg vre perfekt for bde underlag og bein. Ingen vondter og kun 1 bl negl. Det m vre ny rekord!!

Der jeg hadde lagt gel og gelshot hang ogs dette bilde snnen min har laget, som motivasjon og inspirasjon!!! Han forventer altid mitt beste!!




De frste 18 km l jeg i rygg p to Arendalsgutter, de holdt en jevnt pace p 3:10-3:15 pr runde. Helt perfekt for meg!! Nr jeg spurte om det var greit at jeg l kloss i ryggen p de fikk jeg til svar: "drafting er lov" , triathleter alts, tenkte jeg fornyd med meg selv ;) Rett fr 18 km begynte de diskutere om de skulle ke farten, faen tenkte jeg, jeg kan ikke ke, da sprekker jeg. Ikke k, ikke k!!!! men , jo? De kte og med fornuften i behold lot jeg de gli avgrde. Jeg hadde et par gutter i ryggen og n var de avhengig av min pace. Jeg lp s jevnt jeg kunne og det gikk overraskende greit og etter en del runder s jeg plutselig ryggen p Hanne Gro, jeg seig sakte ,men sikkert innp og la meg i ryggen hennes. Det skulle faktisk g 46 runder fr jeg mtte henne, s det sier litt om hvor jevnt vi egentlig l. Hane Gro er tryhggheten selv og ryggen hennes var et sikkert sted ligge. Men etter 3 mil begynte jeg bli skikkelig stiv i leggene og var s uendelig varm. Jeg mtte bare inn p do og holde holde under rennende vann vasken. Jeg var s trst og drakk litt vel mye kaldt vann. 3 ganger i lpet de siste 2 milene mtte jeg gjre dette. De siste 2 milene vekslet jeg p ligge bak rygger som holdt bra pace og lpe i det tempoet jeg egentlig ville ligge i. Det funket egentlig bra. Hele tiden fikk jeg tilbakemelding p tidsbruk og teknikk av Gisle og Bjrn var ogs svrt behjelpelig. Siste rundene gikk utrolig sakte, men da jeg hadde kun f runder igjen fikk jeg kt farten igjen og siste runden var den aller raskeste med 2:57. Det var ufattelig deilig vre ferdig!!! beina var vonde og kroppen var sliten ,men konklusjonen var at Bislett 50k fortsatt er en utrolig kul konkurranse som deffinitivt skal gjennomfres igjen!! Tiden i r ble 5:13:09, en forbeding med 40(!!!) minutter fre i fjor m vel vre godkjent for en saktegende triathlet som lper snn cirka 3 g i uken ;)

Underveis i lpet var det ogs utrolig kult at speakeren snakket om teten bde jevnt trutt, spesielt siden Stian l knivet om teten helt til siste runde. Jeg ble skikkelig motivert og gledet meg til hver gang han passerte. Han lper s lett og bare suser forbi!! Noen har spurt meg om jeg bli demotivert av det, men det er heller motsatt, jeg blir s engasjert og fr lyst til gi det lille xtra selv:) Lykke er dele ultralp med den du elsker!



At magen slo seg vrang ETTER lpet og at det mtte g 24 timer etter start til jeg fikk i meg mat dropper vi ;) Fikk hvertfall tmt kroppen og mistet noen kg ;) Bonusrunden kaller vi det ! :P

Vi sees snart igjen p flere ultralp i 2015!!!!


Juleglede!

Desember er for meg lav puls og familieglede, I tillegg digger jeg leke litt xtra.Denne julen fikk jeg jaggu lekt masse. Adventstiden gav oss et nytt familiemedlem og treningskompis. En flott 2 r gammel jack russel terrier gir oss utfordringer, mer hverdagsaktivitet og ungene lykke p 4 bein!



Hils p JLLE, minst i familien og full av krutt!

Lille julaften inviterte jeg alle som ville til bli med p 100x100 i fritidsparken i Skien. Hele 15 blide triathleter mtte opp. Ikke alle hadde anledning til svmme fulle 10k, men alle hadde en mlsetning om en bra kt og for et syn med s mange som jobbet jevnt og trutt.

Jeg har ikke prioritert svmming i hst, mest p grunn av motivasjon, men var virkelig motivert for denne kta, spesielt fordi jeg ble syk i fjor i julen da jeg hadde invitert til tilsvarende kt. Men jeg m rlig innrmme at dette er frste gang jeg har opplevd begi meg ut p noe jeg IKKE var trent for. Skulderleddet brant etter 7000m og jeg visste ikke hvordan jeg skulle klare fullfre, men det gikk. Medaljen ble komme seg hjem for s lage grt basert p 3 l melk,det gjorde xtra godt??.. Mye svn ble det ikke heller natten etter for alt gjorde vondt. Men det var virkelig verdt det. 100x100 blir ofte kalt duste-kt og skjnner jeg hvorfor. Vi sees neste r ;P





grisesliten og veldig glad for at jeg har en s sprek mann som er like spr som meg :):)

3 juledag hadde jeg meldt meg p ribbemaraton som gr fra lplabbet i Sandvika til lplabbet i Ski. Jeg tenkte mye p forhnd p hva jeg skulle ha p meg, ikke lett kle seg for maraton i over -10 grader. Men for en koselig tur. Jeg hadde godt selskap i Svein Strandal som fulgte meg hele turen. Utvilsomt kunne han lpt fra meg for han en virkelig mye sprekere enn meg, men han stod standhaftig p flge meg. Jeg holdt meg som planlagt i sone 1 hele turen og fikk den lange kta jeg var ute etter. Dette skal jeg absolutt gjre igjen. Bekledningen var perfekt, men drikken frys s colaen i ml smakte xtra godt etter bare 5 dl saft p 42km!!



Kaldt, men et virkelig flott vre hele veien!!

Overraskende nok fltes beina helt fine dagene etter og jeg var klar for lpe nyttrstrimmen 10k fra Porsgrunn til Skien 4 dager etter med eldstesnnen min p 8 r. Vi hadde beregnet bruke 1:20t, men kom i ml p 1:06t. Rbra jobbet av han og var veldig stolt av medaljen sin med god grunn!! Hans mor var like stolt og koste meg hele turen, mtte vi f flere slike lp!! En flott avslutning p 2014!



Takk alle sammen for et fantastisk 2014 og hper vi sees i 2015, enda et spennende r! Lurer du p hva sesongen 2015 brer hen for min del er det bare ta en titt p sesongplanen 2015, den er nesten helt oppdatert.

Sees snart!

Hstens vakre farger og mrke kvelder.

Etter iM Kbenhavn og Norseman var jeg klar for en hvileperiode. Jeg tillott meg 2 uker helt treningsfri og dette gjorde virkelig godt bde for hodet og kroppen. Men dum som jeg var gav jeg etter for et indre press om hoppe rett p styrketrening frste uken og knakk beina mine toalt, dette resulterte i 2 nye treningsfrie uker og total kollaps. Det ble virkelig en nedtur og jeg mtte kjempe hardt meg selv for komme sakte, men sikkert tilbake i trening. Planleggingen av 2015 sesongen var vanskelig planlegge og jeg visste ikke hva jeg ville. Utenlandskonkurranser var utelukket grunnet div. rsaker og dermed mtte jeg tenke alternativt. Nr jeg ikke fikk plass p Norseman ble det derfor til slutt bestemt at ultralp blir mitt store fokus. Faktisk blir det hele 4 ultralp i 2015. Med bislett 24 som avslutning p et langt, men forhpentligvis godt r. N viser kalenderen desember og jeg fler at formen er helt tragisk, jeg har i de siste 2 mnd trent p flelse og etter hva kroppen og hodet har villet. Det funker tydeligvis drlig for en kontrollfreak og systematiker. Jeg har derfor valgt g tilbake til program og kontrollert opplegg. Fortsatt er det noe som holder meg tilbake. det er noe som ikke er som det skal, jeg har ingen fulldistanse p programmet og det stresser meg litt, det er jo det jeg brenner for og liker aller best. Forhpentligvis vil ultralp gi meg samme flelse og hp om at jeg skal digge mlgang like sterkt, noe jeg er helt sikker p at det gjr. jeg m bare komme over kneika. Mest sannsynlig er det den drlige formen som skaper drlig stemning i hodet og det er det bare hardt arbeid og innsats som kan endre.

verdt tenke p!!!




delta i lp med hele flokken gir virkelig mening og en lykkeflelse det er vanskelig beskrive! At ungene vil vre med p lpeturer er ikke annet enn superstas. Dette har vrt en positiv del av hsten og vinteren, rolige og lange turer med Stian og korte, ste joggeturer med kidsa :)

N som den fjerde luken i kalenderen er pnet sier jeg skjerp deg ! HARDEN THE FUCK UP!!!

I`m back??.

TEST AV SAUCONY PEREGRINE 3.0 OG BIANCHI OLTRE XR2

I november 2014 pner en ny sportsbutikk i Porsgrunn sentrum. TOP-TUBES er navnet, merk det med en gang!! Dette er ikke en kjedebutikk med ny filial, men en gjeng flinke folk som pner butikk med kvalitetsvarer innen sykkel - ski og lp. I forbindelse med denne nypningen har jeg vrt s heldig teste noen varer for kunne gi tilbakemelding om kvalitet og bruksomrde. Her kommer mine vurderinger og synspunkter p produktene. Husk n at dette er mine meninger og ikke noe fasittsvar.

SAUCONY PEREGRINE 3.0 er en lpesko beregnet for grus - og lett terreng. Den har lett demping i hl og totalt dropp fra hl til t p 4 mm. Nr det gjelder vekt er det en relativt lett sko, men gr ikke inn under betegnelsen lettvekter, selv om det ikke er langt unna. Nr jeg bruker ordet lettvekter, mener jeg sko som er hakket over barfotsko. Umiddelbar flelse nr jeg tar p skoen er at den er stabil og tett p foten. Den kjennes ut som om det omkranser foten tett uten klemme p noe sett.

Den frste lpeturen den ble brukt var i terrenget p trr overflate. Skoen sitter bra og lpesteget blir lett og fint i denne skoen. Den svake hldroppen gjr at forfotlandingen blir naturlig og slen er fast og robust slik at man ikke kjenner underlaget, som sm steiner og spisse rtter, slik noen andre lette terrengsko kan fre med seg. Jeg fikk ogs prve meg p lping p ren grusvei og i teknisk terreng fr vurderingen skrives. Totalt har jeg hatt 5 lpeturer p skoene. Den har desverre ikke enda blitt testet i terrenget under vte forhold da vrgudene har vrt for snille i det siste. Jeg er spent p om den biter seg fast p vtt underlag og sleipe steiner. det fr jeg komme tilbake til.

Konklusjon: Saucony peregrine 3.0 er en sko som er meget behagelig p foten, den tler lange lpeturer p grus og i lett terreng. Det er ikke en sko som er beregnet for svrt teknisk terreng og det viser seg stemme. Grunnen til dette er at den er noe stiv p sidene og har en dropp fra hl til t som gjr at man lett kan trkke over i det tekniske terrenget. Den omfavner ikke elementene rundt seg og dermed er det vanskeligere holde balansen. Til et krevende terreng ville jeg heller gtt for INOV8 - X- TALON- 212 som man ogs fr kjpt p TOP-TUBES. Dette er en sko som egner seg svrt godt for teknisk terreng og som gir deg et godt grep selv p slepie steiner. Denne skoen er ogs lovpriset av de som driver med swim-run trening og konkurranser, da den drenerer vannet bra og har bra ventilasjon. Inov8 - x- talon- 212 er en ren terrengsko med "gekkobein" som ikke er gunstig p asfalt da man nesten kleber fast. Kort vei til terrenget er derfor foretrekke. Selv har jeg ca 1 km til skogen og det gr helt fint p inov8. Saucony skoene derimot fles lette og spenstige p asfalt og om man har noen km lpe p vei til skogen er dette upoblematisk og ingen sak.



Fornyd etter test av Saucony peregrine 3.0!!!

Skal du ut i virkelig tft terreng er inov8-x-talon-212 er virkelig godt valg. Denne har jeg blandt annet brukt i et 27 km langt myr -og terrenglp og sitter som stpt p foten. Den har ogs fordelen med at den former seg etter din fot. Denne modellen er unisex.


BIANCHI OLTRE XR2

Bianchi har her kommet med en rtass av en landeveissykkel. Dette er ikke en sykkel som er bygget for mosjonisten som vil kose med en og annen smtur med isstopp. Til det er sykkelen for r og for utlmodig til. Sykkelen har en meget stiv ramme og er lett som f.. Oppover tramper den ikke, den flyr. Det er nesten som man ikke trenger tr, men bare nesten. Den har fullt dura-ace utstyr 2015 modell, 11 speed. Den girer umiddelbart og man sitter igjen med flelsen av at DI2 er overvurdert, selv om rammen er bygget for dette, her blir det personlige preferanser som gjelder. P slettene gjelder det flge Bianchiens nske og det er FART!! Den skyter fart nesten fr du ber om det og nr du mter en utforkjring er det bare dine egne kvalifikasjoner som evnt hindrer deg kjre hrnlsvinger i hy hastighet. Den responderer hurtigere enn din egen evne til tenke og her gjelder det holde flge for dette er en Bianchi bygget for hurtighet og toppplasseringer, ikke comfort og solgangsbris.. At Bianchien er en sykkel for en som gjenkjenner kvalitet er det ingen tvil om og om man vil ta steget opp og ha en av de beste toppsyklene p markedet fr man her en sykkel hvor det er ene og alene opp til rytteren vise hva han er god for. Sykkelen gjr sitt absolutt beste til en hver tid og den er konstant klar for respondere.



Prisen p dette vidunderet er hyere enn en gjennomsnittlig landeveissykkel for si det snn, men til gjengjeld fr du mer kvalitet enn de aller fleste syklister sitter med.. Dette er en skikkeig skrytesykkel!!!!

SESONGPLAN 2015

14 februar : bislett 50km: 5t13 m

03 mai: Wings for life 15 km

06 juni: Halvfet triathlon (halvdistanse) 2plass

juni: Kon-tri husker ikk plassering :)

05 Juli: IM 70.3 HAUGESUND 6t og ett eller annet. Fryktelig skuffet og jogget halvmaratonen,. gtt i glemmeboka

18 juli: Hallingskarvet Triathlon Veldig kjekk konkurranse

1august: Siljan Tri(m) seier :D

9 august: Coastman Norway 3 plass

05 september: Telemark tffaste 82 km. fullfrt under 16 t

29?? november: Bislett 24t . klarte medaljekravet over 130 km

31 desember: Nyttrstrimmen. lpte med snnen p 9r

RACERAPPORT KMD IRONMAN KBENHAVN

Noen ville vel si ideen om kjre IM Kbenhavn 3 uker etter Norseman xtreme triathlon ikke er srlig lurt, vel....Grunnen til at dette ble slik var at det svisst var langt fra sikkert at jeg fikk plass p Norseman og pmeldingen til disse store eventene m gjres tidlig. Jeg var usikker p om jeg var mentalt forberedt p en ny konkurranse s tett p og sa til Stian noen uker fr Norseman at hvis jeg ikke klarer sort trye er jeg ikke motivert og reiser som turist. Dette skulle vise seg vre langt fra sannheten. Jeg flte i etterkant av Norseman at jeg hadde noe bevise, ikke overfor andre, men meg selv. Jeg vill ta hevn over eget hode og kropp og vise meg selv at jeg KAN, kan smile gjennom en fulldistanse og ha det riktig fint selv om det butter i mot. 3 dager etter Norseman fikk jeg skikkelig reverk, jeg ringte til legen dagen etter og fikk time samme dag. Paracet og nesedrper var svaret jeg fikk. Men det ble langt fra bedre, lite og ingenting svn om natten og vondt som et uvr. Lrdagen fikk jeg nok og fikk time p legevakten. Kraftig rebetennelse, antibiotikakur og en oppstrekk om hvorfor jeg hadde ventet s lenge var svaret der. Sjette dagen p kuren slapp endelig smertene. Dette tok lang tid og jeg ble svrt usikker p hva infeksjonen hadde gjort med kroppen min. Heldigvis har jeg coachen min Kristin som innehar stor kompetanse. Og siden Norseman og frem mot Kbenhavn har hun gitt meg ny trening dag for dag. Hver trening har blitt analysert og vurdert fr ny trening ble gitt. Dette har vrt gull verdt og gitt meg trygghet p at det er mulig bare man er smart nok. Det er bare bye seg i stvet for det engasjementet hun viser og at hun gir s mye av seg selv.

Christian, Stian og jeg satte oss p flyet til Kbenhavn fredag formiddag og var ganske tidlig nede p expo og registering fr det bar tilbake til hotellet for skru sykkel. Resten av dagen bestod av mat og hvile:) Lrdag var det kun en kort lpetur og en sykkeltur ned til skiftesonen for sjekke inn sykkel og recebags. Jeg fikk gtt gjennom T1 og memorert hvor pose og sykkel var og med 3000 deltagere er det litt av en sykkelpark! Dagens siste mltid var en god italiensk pizza og det var tydelig at gutta begynte bli nervse, jeg mtte le av dem mer enn en gang. For en herlig duo vre p tur med!!!

Sndag morgen ringte kl 04:45 og det var endelig raceday. Etter frokost bar det med taxi til start, i skiftesonen yrte det av liv allerede og endelig begynte jeg komme i modus, ikke et sekund for tidlig.




Fr start traff jeg Jeanett og det var fint kunne skravle lett mens vi ventet p startskuddet. Pang!!!! Der bar det ut i vannet. Det var faktisk ganske kaldt og Eidfjord kjentes mye varmere ut enn dette, det var i tillegg mye saltere enn jeg trodde. Dette er faktisk frste geng jeg har kjent at tungen har hovnet opp, det gikk helt fint, men fltes veldig rart. Etter 20 min i vannet begynte jeg miste konsentrasjonen, jeg begynte faktisk kjede meg litt og tankene om at jeg ikke var motivert for dette slo meg et yeblikk. Jeg fikk ristet det av meg og fortsatte telle tak. Plutselig var vi oppe igjen og klokka mi viste 1.24 p 3900m.. Kjempefornyd. Jeg lp inn i teltet og fikk av vtdrakten og p med hjelm. Men mens jeg tok av hjelmen falt visiret av, av med hjelmen, p med visiret og p igjen. Det samme skjedde igjen. Jeg mtte av med hjelmen for andre gang og sette p visiret igjen. Jeg er veldig fornyd med min Rudy vings 57 alts, men visiret er altfor lst og hjelmen er for vanskelig f p. Jeg har ogs opplevd at det har lsnet i fart om det er for mye humper i veien. Tror jeg fr lime det p!

ERNRING OG BEKLEDNING P SYKKEL.

P sykkelen hadde jeg en flaske sportdrikk p styre, en flaske med 12 gel p rammen, 1 flaske vann og 1 flaske med utstyr hvis punktering bak sete. Jeg hadde gelshot og salttabletter med meg. Dette skulle vise seg funke utmerket, ingen barer eller annen nring som tullet med magen.. Den frste halvtimen etter svmmingen drakk jeg bare vann, dette fordi at jeg ikke skal bli kvalm. Drakk totalt 4x0,75l p 18 mil. Det var meldt en del vind og derfor valgte ha p lse armer under vtdrakten. Vindvest droppet jeg da temperaturen var meldt til rundt 16-17 grader. Jeg hadde p forhnd kjpt inn neopren ttrekk og slik kunne sykle barfot uten bli kald p trne.

Opp denne bakken gjaldt det holde fokus p ta det med ro, det var lett for kjre alt for hardt da det var sinnsyk god stemning!!




Sykkelruten er 2 runder betende av flate strekker, rullende terreng og en del 90 grader svinger. Fokuset mitt var f en sykeltid p under 6 timer. Frste runden var det relativt lite vind og det var utrolig morsomt, men det var fryktelig mye syklister i veien og det gjaldt holde konsentrasjonen oppe for det var mye rar sykling. Etter 35 km kom Stian syklende fordi, han syklet litt ved siden av og vi vekslet noen ord,det var kjempe koselig og jeg fikk skikkelig boost, jeg fikk heiet han videre og det var nesten som om turen hans tok slutt for han var bare millimeter fra i kjre rett i en svr kjegle;) Heldigvis slapp han unna!! Jeg l i bylen og koste meg og s bar det inn i byen igjen, litt rist og hump over brostein fr vi vendte nordover igjen. N begynte det blse litt opp og det gjaldt gjre seg s liten som mulig. Jeg l fortsatt p skjema og jeg fokuserte p at alle milene skulle vre p 20 min eller under.




Jeg sang og koste meg og lo over alle som var pingler i utforkjringene. ligge i bylen i slake, rette utforkjringer ser jeg ikke problemet med. P Norseman l jeg i bylen nedover mot Geilo i nesten 70km/t s ligge i drye 50km/t her i Kbenhavn fltes ikke annet enn deilig ;) Det var god stemning i lypa, men ikke s mye publikum jeg hadde trodd p forhnd, men de som var der lagde mye sty og heiet som bare Dansker kan. P siste runden fikk vi en skikkelig regnskur og da var de lse armene gode ha.



500m fr T2 fikk jeg av meg skoene og nr jeg ndde skiftesonen kunne jeg bare lpe mot posen min. Hoi s stiv jeg var i beina og krampetendensene i lysken var like kraftig som gleden over sykkeltiden p 5:52. Jeg var klar for maraton!!!

De frste km var venste achilles rimelig vonde og jeg var en smule bekymret, men s slapp det og da ble jeg superhappy. Det var god stemning i lypa og kidsa fikk high five og publikum smil nr de heiet s fint. En hydare hver gang jeg s Stian i lypa og jeg heiet s godt jeg kunne p Christian og Jeanett hver gang jeg s de. Stian lp forbi meg en gang og klyp meg i rumpa og vi skravlet litt her ogs. Han var i kjempe humr og sjelden har jeg sett han s blid fr, nr jeg llitt senere skjnte at han ville n det sykt hrete mlet sitt p sub 10 ble jeg rrt og det gav en xtreme motivasjon. De frste 10 km gikk jeg p hver 2 matstasjon og fra 11 km lp (les:jogget) jeg mellom matstasjonene og gikk de 10m gjennom matstasjonene mens jeg spiste og drakk. Tiden gikk og beina holdt et rolig , jevnt tempo. Fokuset var p hy frekvens. Telte steg og holdt den frekvensen jeg skulle. N blir Kristin glad tenkte jeg.




Etter 28 km begynte jeg bli sliten, men klarte holde meg til planen. Kikket p de andre deltagerne og syns jeg hadde det riktig s bra i forhold til mange andre. Man fr god tid til tenke og jeg fikk tankene bort fra smerten ved glo llitt, det var store rumper, radmagre kroppen, middelaldrene menn i speedo og en fin mix av utenkelige lpestiler. ;)

Nr jeg fikk mitt siste rundebnd av 4 var det ca 5 m igjen til ml, n begynte det bli skikkelig tungt og de siste 3 km talte jeg ned hver 100m. For alle kan jo lpe 100m!! Det var jo bare det jeg skulle, lpe 100m fr nytt ml ble satt. Jeg spiste og drakk jevnt hele lpingen ogs, samme som p sykkel,bare her drakk jeg ikke sportsdrikk, men litt cola innimellom. Ellers gikk det i gel og vann. Magen og kroppen funket perfekt. Beina var stive og krampetendensene satt i mange, lange km, men ikke verre at man kan holde ut og smile av det slikt fantastisk arrangement. Tenk at man fr anledning til vre med p en slik fest. At en har en kropp som takler dette og lar en kose seg gjennom en lang dag. Og nettopp dette tenkte jeg p nr jeg vendte 90grader hyre og lpte inn p opplpssiden. Hipp hurra!! Jeg danset og hoppet de siste 100m. Dette var super gy!!! 12:07:21 ble tiden min og jeg kunne ikke annet enn vre glad og atter glad. Dagene i forveien hadde jeg hpet perse litt fra Kalmar i fjor, jeg hadde drmt om komme under 12:30 og hadde ogs en hemmelighet om komme p sub 12.. Dette var svisst innen rekkevidde etter syklingen, men klarte ikke holde hy nok fart p lpingen til n denne drmmen. Det klarer jeg neste gang, helt sikkert.





Da jeg var i ml mtte jeg Christian og fikk gitt han en klem, sliten som en dupp var vi begge etter en lang dag, men like glade over ha kommet i ml.. Jeg tok en lang dusj fr jeg mtte Stian og fikk dele gleden over vres prestajoner.. For en reise dette har vrt:):)

LYKKE ER DELE STERKE PRESTAJONER MED DEN JEG ELSKER!

Race rapport ISKLAR NORSEMAN XTREME TRIATHLON

Mitt support team, Stian og Sissel og undertegnede reiste til vakre Eidfjord p torsdagen, jeg gledet meg stort til endelig vre fremme. Stemingen er rolig og fin og jeg flte at roen i hodet kunne senke seg i denne nydelig bygda. Vi ankom kl 17:55 og dermed rakk jeg akkurat innsjekk fr det stengte.

Det var meldt motvind, regn og torden og vrmeldingen ble sjekket altfor mange ganger i dagene i forveien. Fredag morgen sa hodet mitt stopp og jeg bare grt, det ble for mye og jeg visste ikke hvordan jeg skulle takle stesset som spant rundt i ntta mi. Redningen ble en telefon til Hrek og en peptalk med Kristin. Etter en sovepause ble alt bra igjen og jeg kunne senke skuldrene og gjre som jeg skulle, nemlig hvile. Prerace mte var magisk og stemningen god, ogs her mtte jeg felle noen trer underveis. Hva er det som gjr denne konkuransen s sterk, hvorfor betyr den s uendelig mye? Jeg mtte overbevise meg selv om at det bare er en lang treningskt og at jeg skal gjre det jeg daglig driver med. Det ble en form for redning. En lett svmmekt, lpekt og pakking av saker og ting var det tid for heie Stian frem p minitrien, en kjekk konkurranse for support og lokale helter. Kvelden kom og det var tid for hvile. Allerede klokka 20:30 var jeg stuptrtt og kl 21:00 var lyset slukket, jeg sovet vel 21:30, men vknet kl 01:00. N var det ikke mulig sove mer, det skjnte jeg. Jeg l i senga slappet av frem til kvart p 2, n mtte jeg opp. Til frokost spiste jeg 3 brdskiver og en liten omelett med bacon, jeg var stappmett. Aldri har jeg spist s mye fr til frokost, stolt som en hane var jeg. S bar det ned til skiftesonen, sykkelen ble sjekket inn og da var det bare vente.



Jeg mtte heldigvis p Marianne fr vi gikk ombord og vi skravlet lett alle sammen fr vi gikk ombord.

I stummende mrke ligger Eidfjord, vel vitende at n smeller det snart.

P bten satt vi der, alle med sine egne tanker, og vi snakket om lst og fast. Jeg fikk vekslet noen ord med Siv og Marianne mens vi ventet p bli fraktet ut . Marianne sier at hun skal tidlig ut i vannet, hun skal hoppe ut p hyre side. Greit sier jeg, jeg blir med deg, mlet var nemlig flge beina hennes p svmmingen. Hun er hakket vassere enn meg p svmming og perfekte bein for meg ligge p. S ble vi klar for stille oss opp. Jeg fikk vennlige smil av Marianne og hun sg s rolig ut, innvendig boblet blodet mitt og jeg skjnte ikke hvordan hun kunne vre s rolig. En flott atmosfre og jeg ble hvertfall ikke mer stresset av vre i nrheten av en slik ro. N fikk vi hoppe, Marianne gikk med bestemte steg og jeg mtte bare flge p, hun nlte ikke et sekund. Her mtte jeg ogs bare hive meg ut i. Huff s kaldt det var, jeg hyperventilerte litt mens jeg svmte mot starten. Lenger fra bten var det varmere og jeg kunne puste rolig igjen. Vi mtte ligge ganske lenge i vannet fr starten gikk, men uten forvarsel blste det i hornet og starten var i gang. Jeg tror det gikk nyaktig 2 sek fr jeg mistet beina til Marianne, som forventet.. Jeg svmte derfor i mitt eget tempo og svmte med rolige , lange tak. Flte det gikk greit og vannet holdt behagelig temperatur. Jeg kikket p klokka etter 1000m, fikk sjokk av farten. Jeg holdt et hyere tempo enn jeg trodde, kult!! Jeg flte jeg var alene i fjorden, kunne bare skimte noen f andre en gang i blant. Da jeg endelig kom meg p land viste klokka mi 1:28... Mlet var svmme under 1:30 s jeg var super happy.. Yes, n er jeg i gang og syklingen er min sterke grein.. Dette gr veien!!!! Stian jublet og skryt s flt av meg at jeg ble bare mer og mer glad. Men hvor er Marianne?? Hun er ikke her.... Skjnte da ingenting. Men n mtte jeg videre. Kom meg p sykkelen og trkket fornyd avgrde. Pulsen ville ikke frem p klokka og jeg mtte sykle p flelsen, ok tenkte jeg, dette var nr 1. Min gode venn Hrek hadde nemlig advart meg p forhnd om at det kom til skje minst 3 uforutsette ting underveis. Jeg trkket videre og syns det gikk greit, rolig og fint trkk. Ble forbisyklet av en del frem til Dyranut, men med min svmmetid var det forventet tenkte jeg. Jeg spiste og drakk, men flte at magen var full av Hardangerfjorden. Halvveis opp til Dyranut var det stopp, jeg mtte rett og slett av sykkelen. En runde med oppkast og jeg var p igjen. Jobbe videre, rolig og fornuftig oppover. Jeg mtte supportteamet mitt p Dyranut. N mtte jeg bare sprre, hvilket nr var jeg opp av vannet??? Stian nlte og sa med lav stemme: 220. H?? Helvete... Ok, nytt ml, fullfre!! Jeg visste at jeg hadde blitt passert av minst 15 opp til Dyranut og det ta igjen 95 stk videre ville bare ikke g. Jeg fortsatte og n var det gy p sykkel. Strekke fra Dyranut til Geilo var supert!!! Jeg l konstant i bylen og peiste p, muligens litt for hard, men fy s fort det gikk. Her var det ingen som tok meg igjen, men fikk passert flere nedover. Uredd og full av futt var jeg klar for de 3 "sm" toppene. Supportene mine hoiet og heiet og gjorde s godt de kunne n som de visste at sort trye ikke var aktuelt lengre, faktisk s tok jeg det ikke s tungt. Jeg hadde jo ikke sjans, s hvorfor bekymre seg over det jeg ikke fr gjort noe med. Jeg ville gjerne vite hvor Siv og Marianne var for jeg ville at de skulle klare sine ml. Siv er utenomjordisk og var langt foran. Marianne var like bak. Jeg ville at hun skulle komme seg frem for det hadde jo vrt koselig med selskap, det var nelig ikke mange se over vidda.

spise og drikke er ikke lett nr man har oppkast langt opp i halsen!! Oppover de 3 toppene gikk det trtt, jeg syklet sakte og sleit med spise noe som helst, ingenting ville ned og alt ville opp. Jeg drakk masse og gel og gelshots var det eneste som ville ned.

Etter de 3 toppene bar det utfor mot Imingfjell. N kom regnet, skikkelig. Jeg hadde tatt av visiret p hjelmen og s n ingenting .Heldigvis l Stian og Sissel i bilen rett bak og skjnte at jeg trengte briller. Jeg fikk det og da var det mye bedre. Gledet meg faktisk til Iming for jeg var s kald, det holdt ca 500m inn i bakken. N var beina stive som f og krampene satt nesten i baksiden av lret. Jeg satt p laveste gir og pedalene gikk nesten ikke rundt. KOM IGJEN!!! ropte Stian og Sissel, stakkars folk som mtte et vr stille, g vekk, la meg jobbe i fred! Jeg var s sliten og skjnte ikke hvordan jeg skulle komme meg opp. Men det gikk, p et vis,jeg hater IMING!! P toppen var jeg glad, dette er helt latterlig hardt, jeg mtte bare le, mest fordi jeg var lykkelig over ha klart det, for jeg var usikker et yeblikk eller to. Jeg hadde s vondt i armene og i ryggen at den beste stillingen var faktisk ligge i bylen og flere av bakkene ble faktisk kjrt nettopp i bylen. Det s sikkert kjempe rart ut, men fltes ndvendig. Da jeg var ferdig med 7 km opp til Imingfjell er det er ganske langt strekke med stigning fr det brer ned Tessungdalen. Her blste det god motvind og var tett tke, men det var greit, jeg hadde det ganske fint her faktisk.. Det verste var nedover, hendene var numme og skuldrene skalv av utmattelse etter ha holdt armene i samme stiling i 8 timer..P god vei nedover begynte hyre kne svikte, hvert trkk gjorde sinnsykt vondt og det viste seg at overbelastning p hamsting gjorde dette med kneet, jeg vurderte faktisk klikke ut hyrefoten og bare bruke venstre, men var s sliten at jeg fryktet at jeg ville miste balansen. Derfor gikk det det sakte p dette strekke som egentlig skulle g fort. Men s var endelig svingen der og jeg kunne sette kursen mot T2.




Fra Dyranut Til Geilo flte jeg at jeg fly, men det var stort sett det. Det var en tff deg p sykkelen og jeg hadde virkelig ikke dagen, i tillegg ble jeg spist av bakkene.. Jeg m innrmme at det var mye tffere enn jeg kunne forestille meg.

Imingfjell er flott da, hvis man kunne se noe ;)




Kaldtt og surt for disse ogs!!





P vei inn til T2, endelig kunne jeg g av sykkelen!!!

P med lpesko i T2, men med det som fltes som ingenting jobbe for var det ikke lett motivere seg for hyt tempo p maraton. Heldigvis kom Marie og hun gikk med meg de frste 2,5 km.. N kan du ta det i ditt tempo og bare ta det som en lang kt sa hun, TAKK for at presset n var borte fra skuldrene mine. Ingen krav og heller bare gjre det beste ut av det. Jeg gav Marie en klem og sa hadet fr det bare videre. Etterhvert kom Lars, supporten til Marianne kjrende fordi, yes, n kommer hun tenkte jeg. HUn er ca 3 km bak deg sier han. Fint sa jeg, jeg gr og venter til hun kommer. Jeg gikk og gikk og syns de grkk greit, men orket ikke spise noe. Jeg mtte noen andre deltagere og vi skravlet litt p veien, eller jeg skravlet og de gikk. Han ene ble lei og prvde rykke ;) haha, stakkars fyr!!! Jeg fikk beskjed om at Marianne tok innp og jeg ble glad, Vurderte snu og lpe mot henne slik at vi skunne fullfre sammen, men gjorde det ikke. Jeg begynte bli sliten og lei og behovet for komme meg til ml ble strre. Jeg lp litt og gikk litt, men gikk mest.

Mamma, pappa, Stig, Egil, Stian og Sissel prvde heie meg frem, men det ble bare sty i rene mine. Jeg hadde mest lyst til f en sekk p ryggen og vre min egen support, jeg ville bare synke ned i et hull, det var jo ikke slik dagen skulle vre.... Jeg spiste nesten ingenting og drakk kun sm mengder, orket ikke tanken p mat og flte nesten at det ikke var vits i spise med mitt tempo, noe jeg vet i ettertid er hpls tankegang, men underveis tenker man normalt ikke klart.


Min eldste snn var med som support p lpingen og gjorde en super jobb!!!!!!



Da jeg ndde bunnen av zombiehill stod plutselig Juan der, da grt jeg... Skuffelsen over egen innsats og at dagen ble en helt annen enn det jeg hadde sett for meg kom som en stomsky. Men Juan er en engel og sa akkurat det jeg trengte. Den klemmen gjorde uendelig godt og jeg fikk p nytt mot til fortsette.

Opp zombie hill gikk det faktisk greit og sammen med Stian trasket vi relativt raskt oppover og tok igjen 5 deltagere. N var det bare 10 km igjen. Stemingen i lpya var supergod og jeg var s klar for komme i ml!!!!! Rett fr mlgang mtte jeg Marianne, jeg ble kjempe glad!!!!! Jeg fikk gitt henne en god klem fr jeg lpte over mlstreken. Endelig, dette var en lang dag!!!!



N orket jeg ikke mer!!!

2 kjempe glade jenter dagen derp!!!! Selv om vi ikke s hverandre etter at starten gikk og det skulle g 17 timer fr vi igjen kunne sees, fltes som vi l side om side... Og det var en stor motivasjon , det kunne la seg inspirere og ske glede underveis av Marianne var for en meg en viktighet p denne tunge dagen. Lykke er dele xtreme opplevelser med andre!




Stolt snn og stolt mamma!!

I ettertid er stolt over at jeg har fullfrt dette eventyret!!! Jeg skal tilbake, men ikke fr jeg er sterkere, mer gjennomtrent og bedre enn jeg er n. Jeg er motivert for fremtiden og jeg vil s gjerne prve igjen.. Og det skal jeg....

Takk til mitt supportteam og spsielt hjertet mitt!! Stian er min flgesvenn i nden og jeg er s uendelig glad for dele denne opplevelsen med mannen i mitt liv!! Jeg digger Norseman enda mer enn fr og triathlon familien er den beste i verden!!!!! Til alle kjente kjre: Takk for all sttte, jeg setter pris p hver og en av dere!!!!!

N skal en sliten kropp hvile litt fr neste ml skal gjennomfres, nemlig ironman Kbenhavn, en FLAT ironman, jeg gleder meg!!!!!!

Race rapport BISLETT 50 KM INDOOR CHALLENGE.

15 februar var det tid for 50 km lp p Bislett..inne.. p bane...546m..92 runder...Tpelig sier du? Kjempekult sa jeg og meldte meg p. Ikke hadde jeg vrt p Bislett fr og ikke hadde jeg lpt 50 km fr s her var det tid for nyte utfordringen.

Ukene i forkant tok jeg null hensyn til konkurransen og trente som normalt. Kun samme uken som konkurransen tok jeg hensyn og droppet de planlagte lpektene,dermed ble det bare 120 min sykling p mandagen og ellers noe styrke og et par svmmekter fr jeg avsluttet med en kort lpekt p fredag for vekke beina noe. rsaken til at jeg mtte droppe noe lping var irritasjon i et kne og hadde 3 behandlinger hos fysio dagene i forveien. Vi ble enige om at det var ok starte og at jeg heller mtte bryte om det ble helt krise. Ingenting er viktigere enn Norseman og dermed var jeg mentalt forberedt p en brstopp p lrdag, dette mtte jeg tenke hardt gjennom for bryte er en tanke som ikke slr meg, det er ikke aktuelt og om det er mulighet til krype til ml s gjr jeg heller det. Fredagen p mlla gav meg klarsignal p at knrne var bedre enn p lenge og at kroppen var klar for min frste 50 km.



Fredagkveld l beina hyt opp til flere ganger fr jeg karret meg i seng, vi var 2 spente lpere som la oss den kvelden.Xtra stas er det jo nr vi begge deltar p samme lp.

Lrdag ringte kl 06:00 og to trtte typer karret seg ut av senga og racemodus var i gang. Uten et ord ble havregrten kokt og bilen pakket, men humret var allikevel upklagelig, litt trtte bare ;P Etter en tff kjretur i skikkelig drittvr var vi fremme p Bislett og som den opprinnelige Bygdejenta jeg er s har jeg aldri vrt der fr, n skulle jeg hvertfall bli kjent i kjelleren. Vi hadde bare 50 min fr starten gikk da vi ankom og tiden flyr nr man treffer kjentfolk og skravla gr. Plutselig var det klart for start og vi stod begge klar. Pang! Jeg vil ikke si at jeg fly ut fra start, det ville vrt en overdrivelse, en direkte lgn vil jeg pst!

Jeg hadde fr lpet planlagt ta dette som en treningskt, en veldig lang langkjring. Jeg er nye p planlegging og gjennomfring s dermed kikket jeg ikke p rundetider, ntall km eller tid. Jeg jogget rolig i vei og talte kun runder til neste gang jeg skulle spise eller drikke. Nr det gjelder ernring har jeg stlkontroll, jeg vet hva jeg skal ha og nr jeg skal ha det, men ikke denne dagen. Jeg var kjepphy p forhnd og trodde dette skulle g av seg selv, jeg talte feil runder og hoppet over for mange drikkestopp. Jeg tok vann nr jeg skulle hatt winforce og jeg tok altfor sm biter av barene. De frste 15 km gikk som en lek, null stress. Lav fart og hy moral. Mellom 15 og 25 km kjente jeg at leggene knyt seg noe, men ikke verre enn forventet, det gikk fortsatt greit. Farten var noe lavere enn den burde, skulle jeg sett p klokka allikevel? Det hadde nok vrt vel behagelig og bedagelig tempo ser jeg i etterkant.

Etter 25 km smalt det, skikkelig. Pang sa det i begge leggene samtidig, jeg lp som om en svr bikkje beit seg fast i rvva mi og drog meg ned. Jeg stoppet opp for tye, men da smalt det i lret i stedenfor. Jeg forskte g det av, og det hjalp noe, men ikke nok. Da skjnte jeg tabben min, det kom som snen p kjerringa.. Jeg hadde driti s inderlig p draget. Jeg som skryter snn av nringsinntaket mitt hadde feila..Hmmm, jeg visste at det for seint rette opp, men gjorde et hederlig forsk. For si det kort..mellom 25 og 38 km var det lav moral, banneord, lite smil og kramper i legg, lyske, lr og mage. Jeg fikk bde paracet og voltaren av verdens snilleste gjeng p matstasjonen og det hjalp veldig (Jeg vet jeg bad om alt som str p dopinglista,men det var bare kdd ;) )

Etter 38 km var det som om himmelen pnet seg og beina funket greit og jeg kunne lpe igjen. Jeg fikk lfte blikket og f med meg det som skjedde, igjen la jeg merke til alle som smilte rundt meg, til de som gav tommel opp,gav meg et klapp p skulderen, som heiet og de som sleit i lypa. De beste (de fleste) var allerede i ml og vi var et ftall igjen som kjempet mot kramper og rundetider. Fikk en liten knekk nr speakeren takket for seg,skrudde av musikken og begynte pakke sammen, men min kjre mann og de p matstasjonen gjorde alt s inderlig mye lettere. Da jeg etter 05:55:07 kom i ml etter at mannen min hadde overbevist meg om at JA du ER ferdig n, datt jeg som en potetsekk. Jeg var ferdig, ryggen verket, beina skreik og trne var i ferd med ramle av og jeg var Kjempe glad. Dette var GY!!! Jeg digget lpet, jeg digget Bislett og det viktigste av alt, jeg digger ULTRALPERE!!!! Jeg pleier alltid skryte av triathleter fordi de er s snille og inkluderende, men ultralpere av samme rase, bare enda tffere ;)



fullfre Bislett 50 km med min spreke mann (4:01) er vannvittig gy og at han gidder heie p meg i nesten 2 timer etter mlgang er rrende og elskverdig.



Jeg sa flere ganger til meg selv underveis, jeg skal ha den t-skjorta!!!! Og her er den!! Dagens beste nyhet dog er at knrne funket perfekt, kun musklulr smerte og det gjr jo ingenting. Og tanken om bryte, den kom aldri!!! N sprs det bare om jeg vil bli med p mer ultramoro.... Bislett 24 er en drm, n sprs det bare om det blir virkelighet.

RET SOM VAR OG RET SOM KOMMER.

2013 var for meg et helt magisk r. Utfordingene stor p rekke og rad og gav meg oppturer, nedturer og opplevelser jeg tar med meg videre. Jeg perset, sprakk og videreutviklet meg gjennom hele ret. 2013 ble det ret hvor jeg debuterte p det meste og hvor jeg ble kjent med mange flotte triathleter. Men n er et nytt r godt i gang og ogs i r har jeg planene klinkende klare. Allerede lrdag 15.02 setter Stian og kursen mot Oslo og Bislett for 50km lp inne p Bislett. Det skal lpes 92 runder a 546m. Flatt,hardt, rundt og rundt. Noen kaller det idioti, jeg kaller det glede!!! Videre i 2014 er Haugesund og selvsagt NORSEMAN de store mlene. Men veien er lang og det er mange treningstimer til jeg str p startstreken der. Og nettopp treningstimene er min endeorfinsamling. Jeg oser av treningsglede for tiden og lite gjr med mer lykkelig enn f trene det jeg har planlagt gjennom uken.

Jeg har valgt fortsette mitt samarbeid med Kristin Lie da hun er dyktig p sitt omrde og jeg kan stole 100% p at jeg fr det beste opplegget, p et tidspunkt m jeg blir flink til styre min egen hverdag, men ikke i r, ikke enda. I r er mlet for stort til feile p egenhnd og jeg trenger bistand til n mlet mitt. Kristin gjorde IM Kalmar til en fest og jeg var i min beste form og jeg har den strste tro p at det ogs skal skje i r. Jeg er i bedre form n enn jeg var p samme tid i fjor s selv en voksen smbarnsmor kan endre formen sin med korrekt og kvalitetstrening. S takk min kjre Kristin for at du er der!!Du skal ikke se bort fra at du blir min sttte i lang tid fremover ;)

Selv om jeg ikke alltid er bevisst p det fr jeg stadig tilbakemeldinger p at folk blir inspirert og engasjert i treningen min. Som feks i fjor hst da ei kollega av meg kom bort og fortalte at hun hadde gjennomfrt 10 for grete pga en samtale vi hadde hatt om bryte barrierer og ikke vre redd for trre. Jeg ble glad og rrt og slike historier gjr meg uendelig glad! Just do it!!!!!!!!!



Men strst av alt er kjrligheten.....

Jeg fler meg overlykkelig over kunne dele idrettsglede og opplevelser med min kjre Stian. Ikke sjelden hrer jeg folk fortelle om diskusjoner i hjemmet ang treningsmengde og uenighet der den ene parten er en ivrig mosjonist(kall det supermosjonist) og den andre har null interesse for trening. Slik er det iallefall ikke i vrt hus og det er helt nydelig!

Lykken er veien og veien er mlet!!

Norseman 2014 Im in!!!!!!!

Mandag var en helt syk dag, jeg ventet og ventet og ventet p mail. Tiden gikk utrolig sakte og jeg sleit med holde konsentrasjonen p noe som helst, prvde psyke meg opp til et negativt svar, men det var vanskelig. Da klokken hadde passert 16:00 p ettermiddagen la plutselig arrangrene ut p facebook at de hadde sendt ut svarene. Jeg kjente at pulsen steg enda et hakk ,men fikk jo ingen mail. ca 20 min etter at svarene var sendt ut kom mailen til meg ogs. Jeg satt p kjkkenbenken og Stian stod nervst p siden. Da jeg leste svaret kom trene umiddelbart etterfulgt av et jubelrop og verdens beste klem av Stian. Jeg fikk plass!!!!! Innimellom den enorme gleden kom ogs medflelsen for alle som ikke fikk plass, jeg vet at jeg hadde blitt frykteilg skuffet om det var meg, men samtidig tillater jeg meg glede meg over at jeg fikk plassen, det betyr utrolig mye!

N brer det tilbake til vakre Eidfjord n som deltager. Jeg skal bruke ret godt og trene slik at jeg str p ferja trygg p egen evne og vite at dette takler jeg. Bde lypa, distansen , vr og vind. Med meg p laget har jeg de jeg stoler p 100%!! Kristin Lie som laget treningsopplegg for meg i 2013 sesongen og som fulgte meg tett og var min trygghet skal ogs i r srge for at jeg er best mulig rustet. Dette er jeg veldig glad for! Sissel Gre Andresen er jenta som skal bist meg underveis og hun vet hvordan jeg tenker og hva jeg takler av pes og tilbakemeldinger. Stian er selvsagt den personen jeg aller mest trenger og er avhengig av. Han har deltatt selv og vet hva som kreves. Han er et av mine forbilder nr det kommer til prestasjoner og han fr alltid sitt beste ut av egne evner og jeg trenger han ved min side. Ikke minst drmmer jeg om gi han verdens beste klem p Gaustatoppen 2 august 2014. Jeg er klar for 2014!

Venter i spenning!

I disse dager er det pmelding til Norseman 2014, dvs man melder seg p loddtrekning for s vente p svar om man er blandt de heldige. Jeg har trent mot Norseman lenge og er mer enn klar. Alle mine tidligere triathlon er erfaringssamling mot mitt store ml. Kjenner jeg blir vt i ynene og svett i nakken av ventingen, jeg drmmer om dette og har s inderlig lyst delta at hjertet kjennes nesten ut som om det er fullt av kjrlighetssorg. Latterlig sier du?? Mulig det, men akkurat n kjennes det helt naturlig ut. Jeg fr bare smre meg med tlmodighet og ikke g i kjelleren om jeg ikke fr plass. Jeg m evnt da bare riste det av meg, men om jeg er s heldig at jeg fr plass.... Ja da letter taket hos Tvetens den dagen!!!

Trappeintervall ogikledd i Norsemanjakken min jeg kjpte i Eidfjord i forbindelse med Stians deltagelse.


Jeg er veldig stolt over support-tskjorta mi, men n vil jeg ha min egen ordentlige Norseman trye og den skal vre SVART!!!!!

Eidfjord er et vakkert sted og jeg lengter tilbake, tilbake til stemningen, naturen og menneskene! Mtte jeg f oppleve dette i 2014, fordi jeg fortjener det!

Det er ikke bare jeg som drmmer om at jeg skal f plass, min eldste snns strste drm er st p Gaustadtoppen og ta meg i mot. Jeg blir rrt over tanken og tenk s vakkert komme i ml med mine kjre sm og store som str venter.

Mtte lykken st meg bi!

NYDELIGE HSTEN!

Denne hsten har virkelig vrt flott og inspirert til flere lpeturer i terrenget enn det jeg normalt pleier. Fantastiske farger, sol som varmer og relativt trt underlag har frt til lpsglede!! Deilig!

P noen av lpeturene mine lper jeg forbi en hoppbakke som har noen eldgamle, knirkete trapper som funker perfekt som trappeintervaller. 10 x opp her er mer enn nok for meg og frer til svrt stle bein etterp. Leggene brenner og svir i dagesvis og jeg har undret meg flere ganger p hvorfor jeg ikke har begynt med dette fr.


Jeg som egentlig har vrt utpreget asfaltjente har endelig begynt elske lpe i skogen, det er jo det dette handler om... utvide horisonten sin slik at man blir mer allsidig:)



Det kuleste jeg har gjort i hst er ta titoppern i Grenland. Fredrik Mandt og Jan Sigurd Srensen inviterte til ettermiddagsultra for et par uker siden og dette mtte jeg jo bare f med meg! Vi startet kl 16:00 p ettermiddagen og var ferdig kl 04:20 p svarte natta.Heldigvis var det opphold hele tiden og det var flaks for det psregnet p formiddagen. Selvsagt gjorde det at bakken va ekstra vt, men det gjorde ingenting. finne frem i skogen kun med hodelykt var til tider utfordrene, men vi var 4 stk i min gruppe og med 4 lykter og 8 yne fant vi alle toppene. Totalt hadde vi 10:15 t bevegelsestid p 53,4 km med 3359 hydemeter. Vi tok det som en tur og jogget der vi hadde lyst og gikk resten. En flott opplevelse som jeg hper flere fr anledning til oppleve. I min gruppe hadde jeg med meg Elin rseth, Jon vreb og Elin Elveslett, makan til super gjeng skal man lete lenge etter. Takk for en strlende tur folkens!!!!!!

5 dager fr titoppern-turen lp jeg Gjerpen halvmaraton. Mlet var hjelpe ei vennine til komme under 2 timer oghelst under 1:55. Men allerede etter 2 km inns jeg at det var vanskelig beregne farten og holdt meg p lengre avstand enn det jeg hadde tenkt, men visste at hun er mental sterk og ville tle bra at hun s meg hele tiden selv om jeg ikke l rett forran henne. Jeg har faktisk bare lpt halvmaraton i konkurranse en gang fr og det var Oslo halvmaraton i 2012, da lp jeg p 2:00:45. ikke akkurat en kjempetid :D Denne dagen endte jeg p 1:53:49 og var fornyd med en grei gjennomkjring, hadde trent som normalt hele uken og ikke tatt hensyn til konkurranse i forkant. Min gode vennine Sissel lpte p 1:54:? og hun gjorde en glimrende jobb i sitt frste halvmaraton. Meget imponerende.

Neste helg er det Svalandsgubben som er et 27 km terreng - og myrlp, jeg legger ikke srlig vekt p dette lpet heller og skal trene som normalt i forkant, men helga etter er det 3sjerslpet i Stavanger og her har jeg ambisjoner om perse p halvmaraton igjen. Egentlig litt urutinert valg for det er en delvis kuppert lype p grus, men siden jeg har s svake tider s br det vre gjennomfrbart!

Denne helga er det full jobbehelg, men rekker litt trening fr jobb. I gr fikk jeg en nydelig skravle-lpetur med Jeanett Bergan, takk for en flott tur!!!

N er jeg klar for en ny fantastisk treningsuke, den skal starte med langkjring p sykkel med den kjekkeste mannen jeg vet om, som jeg er s heldig vre gift med! Ha en strlende uke du ogs:):)

FORTIDEN, FREMTIDEN OG NTIDEN.

Jeg har hatt god tid etter Ironman Kalmar til tenke over hvordan jeg kom meg dit, hvordan jeg klarte gjennomfre dette uten knekke. Sannheten er jo at jeg ikke er noen supermann og har heller ikke bakgrunn som toppidrettsutver som bare kunne hente opp gamle kunster. Tenkte jeg skulle beskrive litt om min reise fra utrent, middelmdig mosjonist til ironman!

I 2010 syklet jeg mitt frste ritt etter ha kun syklet enkle og svrt korte turer. Nordsjrittet fra Egersund til Sandnes er et ritt som foregr for det meste p grus og asfalt med noe innslag av terreng. Jeg gruet meg nok litt for jeg hadde aldri syklet 9,3 mil fr. Det ble en strabasis tur med stiv kuling med storm i kasta(motvind), 9 grader og psregn hele turen som tok meg over 6 timer. Nr jeg tenker tilbake p dette rittet ler jeg litt over min egen form, men samtidig blir jeg litt stolt for det var en hy prosent som ikke mtte til start pga vret og en enda hyere prosent som stod av underveis. Selv vurderte jeg aldri bryte, jeg frys og var kald, men til ml skulle jeg selv om det nesten tok en arbeidsdag ;) I tilleg stilte jeg opp p en skittdrlig hybridsykkel som kunne f hvem som helst til spy!

I 2011 deltok jeg kun p en konkurranse: sprinttriathlon, Grtassen tri. Hvordan jeg kom p dette husker jeg ikke helt, men tror det var en greie at jeg skulle finne p noe nytt hvert r. I fjor var det sykkelritt, i r var det triathlon. Jeg syntes det var fryktelig moro og veldig hardt. Det var mye teknisk terreng p sykkeldelen og det passer meg svrt drlig, allikevel stilte jeg opp ogs i 2012. Dette ret lpte jeg ogs halvmaraton, syklet nordsjrittet for 2ndre gang , syklet et mosjonsriit i Danmark, samt yern rundt. I tillegg kjpte jeg i mars 2012 min frste racer.rsaken til denne plutselige kningen av konkurransen er en ferietur til Mallorca hsten 2011. Stian og jeg var innom en sykkelbutikk og der fant vi en invitasjon til ICAN Mallorca triathlon, det var bde halv og full distanse. Vi inngikk et veddeml om delta p halv distanse (1900m svm, 90km sykkel, 21 km lp) hsten 2013 p Mallorca. Mens vi inngikk denne avtalen tenkte jeg i mitt stille sinn at dette kom aldri til g uansett, jeg startet derfor ikke p noen mlrettet trening. Da vren 2012 meldte sin ankomst s begynte vi snakke om mlet vrt igjen og jeg tenkte at det var vel p tide begynne p treningen, men hvordan skulle dette g, jeg hadde jo aldri svmt mer enn 500m, aldri lpt mer enn 11 km og aldri syklet mer enn 9 mil og det gikk sakte, fryktelig sakte!! Fr jeg visste ordet av det meldte jeg meg inn i den lokale triathlonklubben,meldte meg p ironman 70.3 Haugesund, booket trener og meldte meg p Ironman Kalmar. Herregud!!!!! Hva har jeg gjort tenkte jeg flere ganger, eier jeg ikke selvinnsikt?????Fra hsten 2012 ble trening systematisert i samrd med Kristin Lie og kroppen begynte sakte, men sikkert vende seg til treningen. Jeg har alltid trent (men ujent og tidvis lite, men i perioder har jeg ligget p bde 7-8 kter i uken, da mye styrketrening, hndball og lping, men ikke p dette nivet. Jeg trente bra hele vinteren og kroppen responderte bra p treningen, ingen skader ble det heller ikke. Vren og sommeren 2013 ble det flere konkurranser og ironman Kalmar nrmet seg stygt, men jeg begynte bli mer og mer klar, jeg ville bare starte. At opplevelsen i selve konkurransen ble som det ble er utvilsomt et resultat av at Kristin har lagt opp treningen slik at kroppen min tlte belastningen og at jeg har fulgt opplegget hennes s og si til punkt og prikke, med kun ubetydelige endringer. Aldri hadde jeg trodd at jeg skulle fullfre noe snt og jeg skjnner det ikke helt enda, faktisk s blir man sittende igjen med en form for tomhet. man har gtt ett helt r med ett enkelt fokus og n er det plutselig ingenting, jeg har jo planer for neste r, men tror at jeg har godt av kjenne p denne tomheten, kun trene det jeg har lyst til en periode og ikke tenke p noe ml. Ut september er det sesongfri og nr vi biker oktober er det i gang igjen. Jeg har ikke treningsfri, men prver begrense meg til ca 6 timer i uka.

Jeg har allerede meldt meg p ironman 70.3 haugesund og ironman Kbenhavn til neste r, s fr vi se hva annet moro jeg finner p. Skal ogs leke litt i hst, forelpige ml er :

25 km temporitt p Bryne 15 sept (jaja, konkurranse i friperioden, ikke det lureste;) )

halvmaraton Skien 03 okt ( kun for moroskyld)

halvmaraton (3sjerslpet) Stavanger 03 nov ( ml om kjre hardt)

Man m kanskje vre litt gal for sette seg slike hrete ml , jeg vet ikke ;);)

IRONMAN KALMAR 2013

IRONMAN KALMAR 2013

En debutants bekjennelser.

Jeg ankom Kalmar p tordag og hadde god tid til sjekke ut svmme - sykkel - og lpelype, samt f roen og klargjre alt utstyr. Jeg fikk ogs en pep-talk med Kristin Lie som gjorde meg enda mer rolig og avslappet. Er veldig glad for at hun skulle delta selv og at jeg fikk sjansen til f en siste gjennomgang av planen min.


Veldig glad for at Kristin har hjulpet meg mot mitt store ml!


Superklar!!

S var det dags.....

Lrdag 17.08 var det duket for Ironman Kalmar og jeg stod klar p startstreken, men jeg var p ingen mte alene,heller tvert i mot. 2050 deltagere var pmeldt og samtlige som stod spente med saltvann til hoftehyde visste at det ville bli heftig trangt da startskuddet gikk. Det var passe varmt i luften og vannet holdt behagelige 18 grader. Desverre var det en god del vind allerede, denne vinden var deffinitivt den store snakkisen denne helga. Og vinden hadde ingen planer om gi seg, den var kommet for bli.



Kl 07:00 gikk startskuddet og det var bare kjempe for komme seg frem, jeg hadde plassert meg der jeg trodde jeg hrte hjemme med tanke p slutttid. S feil kan man ta, jeg hadde lagt meg altfor langt forran i feltet og ble s til de grader oversvmt. Jeg kan vel bare kalle en spade for en spade?.Jeg fikk bank! Vi skulle svmme 2 loops p ca 1400 m og langs en promenade fr vi var oppe. Frste loop var tffest med mye ksvmming og albuer og hler som traff mye og hardt p ugunstige steder. Men forskte holde fokus p mine egne oppgaver, men m innrmme at jeg bannet hyt nr den 3 albuen smalt i kjevebeinet s det sang etter. Men det var merkelig nok artig og tiden fly, i tillegg var det blger og stmmer, mye blger. Jeg flte meg som en gummibt uten rer som ble kastet hit og dit. Jeg syns det var s gy, uvant og veldig morsomt! Jeg brukte lang tid p svmmingen, hele 1:36 tok det. 20 min lenger enn jeg hadde hpet, men det gjorde ingenting for jeg gledet meg snn til begynne sykle. S da jeg kom opp av vannet var det bare komme seg ut av vtdrakta og hive seg p sykkelen:)

Man skulle sykle fra Kalmar over landsbroen og en 12 mils loop ute p land, deretter bar det tilbake til Kalmar og en 6 mils runde p fastlandet.

Jeg skulle underveis p syklingen ha fokus p spise og drikke godt og bare kose meg, det er syklingen som er min sterkeste gren og der jeg fler meg tryggest. land er flatt, veldig flatt og jeg koste meg i vinden. Motvind er greit, jeg la meg s aerodynamisk jeg kunne og trkket p. Det ble etterhvert mye sidevind nr vi endret retning og det er mye tffere enn ren motvind. Jeg mtte sette meg opp og endre stilling da jeg sleit med ligge i en bra posisjon. Men beina var fortsatt fine og publikum var overalt i lypa og heiet. Jeg fikk litt samme flelsen som i Haugesund og det var kun positivt. Heldigvis fikk vi noen mil med medvind, men de fltes frre enn antall mil med motvind og sidevind, om dette var korrekt vites ikke, men flelsen var at det blste nordavind fra alle kanter. Etter runden p land var det kun 6 mil igjen og kort fortalt s var det ca 3 mil lett vedvind og 3 mil kraftig motvind, for vinden tok seg opp p vei tilbake. Denne runden p fastlandet var litt mer teknisk og det passer meg bra. Ogs her var det folk som stod og heiet i lypa, jeg prvde smile og vise tommel opp til de som stod der. Jeg blir s glad nr de gir s mye av seg selv, de str der i timesvis og heier frem alle utverne. Jeg lo hyt for meg selv nr noen hadde hengt opp et stort skilt med "WHY?" dette kom etter ca 150 km og da passet det perfekt. 6t12 m tok sykkelturen min, 12 min lenger enn det jeg hadde sett for meg, men hva gjr vel det nr man koser seg p tur!



Det var en glad Nina som satte fra seg sykkelen i T2 og fikk p seg lpeskoene, n var jeg litt lei sykkelen selv om godflelsen var s absolutt tilstede. Jeg hadde i forkant av konkurransen vrt mest spent p lpingen,og det satt fortsatt i bakhodet. Jeg bestemte meg for starte rolig, veldig rolig. Jeg lp (les:jogget) til frste matstasjon, gikk gjenom denne og fikk i meg det jeg ville og lpte videre til neste, gikk gjennom denne og lp frem til neste matstasjon. Og slik fortsatte det, jeg fokuserte kun p en matstasjon om gangen og dette fungerte utmerket. Lpelypa var en 3 loops lype, men fikk oppleve bde trykket av folk i byen og rolige omgivelser i skogen. Dette passet meg utmerket, jeg ble heiet frem av publikum som ropte navnet mitt konstant, samtidig som jeg fikk roen i skogen og kunne bare fokusere p meg selv. Jeg elsket denne lpelypa og koste meg hele tiden, jeg klarte ikke slutte smile. jeg tullet med publikum,klappet tilbake og gav barna highfive. Stian var selvsagt tilstede og det var et like stort hydepunkt hver gang jeg lpte forbi, det lyste stolthet i ynene hans og det gjorde meg sterk og glad. Jeg flte at jeg kunne lpe alltid. Misforst meg rett, det gikk ikke fort og jeg holdt meg til planen min og gikk gjennom matstasjonene, men jeg koste meg snn.




Etter ca 23 km vokste det frem en liten gravidmage og det skulpet i magen min, hadde jeg spist for mye? Jeg brakk meg slik at magemusklene knyt seg, men kastet ikke opp. Fra 23-32 km ble det veksling mellom g og lpe, men lpte fortsatt mest. Jeg har helt siden jeg meldte meg p hatt som ml om sub 13 og visste at jeg mtte holde koken for klare dette. Jeg kjente at trene kom innimellom, men jeg flte at de stjal kreftene min og stengte dem ute, fokuserte p ha det gy og vill vente til mlgang fr de fikk slippe ls, n var det arbeidsoppgaver som gjaldt, samt ha det moro.De siste 5-6 km droppet jeg g gjennom matstasjonene og drakk og spiste s si ingenting. Det hjalp p magen slutte drikke, for magen hadde mer enn nok, det sluttet skvulpe ogs, blgebrus er liksom ikke det man trenger p joggetur. Med 2 km igjen til ml, dukket Kristin Lie opp. Hun lpte ved siden av meg noen meter og heiet. Dette betyr mye for meg siden det er hun som har hjulpet meg mot nettopp dette mlet.


En ivrig Kristin heier meg frem og det var superdeilig!

S var mlbuen der, kun meter fra meg. Jeg jublet hyt nr jeg passerte mlstreken og fikk gitt Stian verdens beste klem. Da grt jeg, nei jeg hulket. Det var s deilig f dele denne opplevelsen med han!Lykkeflelsen var komplett!!! 12.47:56 ble slutttiden min og jeg hadde klart mlet mitt.



Flelsen i ettertid er at Kalmar var en fest! Publikum var helt fantastiske og jeg smilte i nesten 13 timer. Dette var min frste fulldistanse, men jeg kan deffinitivt si at det ikke blir min siste. Dagen derp er jeg stiv som en stokk i beina og alle ler nr jeg gr i trapper, m vel innrmme at jeg humrer litt selv ogs for for barna mine kaller meg en superhelt samtidig som jeg sliter med g. Men jeg er fortsatt en ironman!!! N er det fest hos Tvetens, en ironman og en Norseman spankulerer rundt og er like stolte av hverandre, hvor kult er ikke det !!?!!

Gjesteinnlegg av Stian om Isklar Norseman extreme triathlon 2013 racerapport

Hvorfor Norseman?

For meg har Norseman vrt den ultimate drmmen siden 2004. Da jeg s Rune Hydal g i ml med datteren i bremeisen 42 min foran nestemann har dette vrt en drm for meg. Og i mange r var det bare utopisk drm. Jeg s p disse menneskene som gjennomfrte dette som gale og supertrente. Og min fysiske form tidlig p 2000-tallet og frem til 2009 var ikke mye skryte av. Etter at jeg la opp som aktiv syklist i 1997 hadde formen kun gtt en vei, nedover og vekten oppover....... Som sikkert mange andre :)

I 2009 mtte jeg ta noen valg, vekta viste 92kg og formen var begredelig. Jeg bestemte for komme meg i from igjen og satte meg noen ml. Birken-trippel virket som et fornuftig ml, da mtte jeg sykle,lpe og g p ski. Da fikk jeg holdt meg i aktivitet hele ret. Trippelen ble gjennomfrt, og flelesen da jeg gikk i ml p lpingen var ubeskrivelig god :) Og formen var p gang. Jeg kunne ikke stoppe n, s treningen fortsatte, men ikke veldig strukturert.

Etterhvert begynte jeg se litt p triathlon, s p det som fin treningsform, eneste problemet var at jeg overhode ikke kan svmme. I 2011 meldte Nina og jeg oss p Grtassen triathlon. Da var det bare lre seg svmme. Vi fullfrte Grtassen i 2011 og 2012. Jeg lrte meg etterhvert beherske crawling og formen begynte bli virkelig god, klarte blant annet merket p birkebeinerrittet 2012. Jeg hadde ogs meldt meg inn i Skagerrak sportsklubb hvor det var flere triatleter. Og n begynte drmmen om Norseman melde seg, jeg snakket med flere som hadde vrt med og fant ut at jeg faktisk sakte, men sikkert hadde kommet meg i en form hvor dette faktisk var realistisk. Og jeg satte meg igjen et ml, gjennomfre Norseman innen 2015. Og da var det bare en ting gjre, begynne ske. Jeg tenkte at jeg alldri ville f plass frste ret s jeg slengte inn en sknad bare for komme i gang. Men s kom mailen om at jeg hadde ftt plass p frste forsk. Jeg ble utrolig overrasket, bekymret og veldig glad. Og jeg kunne fortsatt ikke crawle p en god mte........

De neste 9 mnedene har vrt en berg og dalbane av fleleser. Men treningen gikk veldig bra, jeg har trekt ut elementer av ulike treningsmetoder og laget et opplegg som har passet meg. utgangspunktet har vrt to kter sykkel, to kter lp og to kter svm i uka. Og det har jeg klart flge mer eller mindre. Samtidig som jeg har holdt meg sykdomsfri og nesten skadefri.

Fr selve konkurransen deltok jeg i 3 triathlon konkurranser :B-sprinten, Hove tri og Ironman Haugesund.




Norseman 2013

S var helgen kommet, vi reiste oppover torsdag formiddag. Nina og jeg reiste til Rjukan hvor vi gjorde klar leiligheten vi hadde ftt leid av Jostein Aure,tusen takk, det var perfekt. Vi tok oss ogs tid til kjre gjennom lpelypa og en liten sykkeltur fr resten av support-teamet mitt kom opp til Rjukan. Support-teamet bestr av Nina som selv vil ske neste r og derfor var super motivert for vre med. Videre hadde jeg med meg to kompiser Tormod Aure og yvind Berget, dette er gutter som vet hvordan humret skal holdes oppe, samtidig som det vet litt om hva som vil kreves. Og sist men ikke minst de var veldig klare p tidlig at dette var noe de ville vre med p. S jeg var 100% trygg p teamet mitt.

Vi reiste videre til Eidfjord p torsdagen og kjrte gjennom sykkellypa p veien. Dette var veldig greit, da fikk jeg sett kvaliteten p veien og fikk ogs et inntrykk av bakkene. Jeg ble ikke veldig skremt av traseen, men inns at bakkene opp til Dyranut ville bli lange. vi kom ganske sent opp til Eidfjord s det var bare hive seg i seng da vi kom frem.

Neste dag ble Nina og jeg med morgen svmmingen i regi av Bluesventy og United Bakeries. Dette var veldig fin greie vre med p, vannet var helt fantastisk svmme i. Blikkstille og 17 grader, det fltes s utrolig lett svmme der og jeg fikk virkelig god flelesen i vannet. Etter p var det hyggelig prat med andre deltakere og medlemer av crewet. Etter dette var det hente startnummer, lunsj og en liten hvil p hotellrommet. Fr det bar videre til pre-race mte i idrettshallen. Yr hadde hele tiden blitt sjekket hyppig de siste dagene og n var det ikke lystig lesning, 15-50 mm nedbr og strerk vind opptil 19m/s. Dette gjorde meg utrolig nok lettere til sinns. Jeg viste at andre hatet dette mer enn meg :) Og jo verre vret er jo mere koser jeg meg! Det eneste som bekymret meg var vinden og kombinasjonen med temposykkel og 70mm profilhjul. Etter en kjapp telefon med en klubbkamerat i Skagerrak falt valget p racer med profilhjul.

Etter pre-race mte, hvor vi til stor jubel fikk beskjed om at vi mest sannsynlig ville f medstrm under svmmingen, bar tilbake til hotellet og forbredelser for Nina som skulle vre med p Eidfjord minitriathlon. Det var artig se andre konkurrere og resten av support-teamet og jeg heiet Nina frem til en kjempefin 4.plass. Etterp var det gjre klar sykkel og resten av utstyret. Dette var egentlig fort gjort ettersom jeg hadde pakket det meste ferdig hjemme fr jeg reiste. Men ettersom jeg hadde valgt bytte sykkel fant vi ut at alle drikke flaskene jeg hadde med ikke passet i flaskeholderne p sykkelen. En fryktlig urutinert tabbe, lsningen ble mye tape slik at flaskene passet :)

S var det f i seg en bedre middag fr en fikk prve sove litt. Vi var ikke i seng fr nrmere kl 23.00, men f sove var det verre med. Ikke s mye p grunn av nerver, men p grunn av varmen som var i Eidfjord, det var opp 28 grader p kvelden og tunge mrke skyer som hang over fjellene.....


Fra morgensvm fredag 01.08

Race Day

Klokken var satt p ringing 02.30, men jeg var vken alt 02.00. Jeg ble liggende i sengen til klokka ringte og tenkte p hvordan dagen ville bli og prvde mental-filme ulike senarier. Det som hele tiden dukket opp var utelukkende positivt og jeg var veldig innstilt p at dette ville jeg klare :). Klokka ringte og jeg var raskt ute av sengen og ned til frokosten. Jeg vet fra tidligere konkuranser at jeg ikke hatt veldig matlyst rett fr konkurranser. Og var innstilt p at hvis jeg bare fikk i meg et par skiver med nugatti s ville det vre greit. Men det var ikke greit for Nina s allerede n var hun p at jeg mtte spise, vi lo litt av det at hun begynte allerede her begynte mase om mat :) Lite visste vi om hvilken jobb hun hadde der :) Men jeg klarte f ned 3 skiver og en bolle med havregrt pluss to kopper kaffe, ikke galt det klokken 03.00!

S var det videre til kaien hvor bten l klar og f sjekket inn sykkelen. Dette gikk veldig fint og alle var s blide og positive. Selv var jeg veldig rolig, nesten for rolig. Dette er noe jeg sjelden er rett fr konkurranse, som regel er jeg urolig og usikker, pleier ogs f negative tanker om konkurransen, men ikke n. Fikk gtt en kjapp tur p do ogs var det si hade til Nina for s g ombord.

Jeg har sett flere videoer fra Norseman og en ting som gr igjen er stemning ombord i bten. Jeg selv var fortsatt veldig rolig og satt meg ned med Hrek og Marie, Hrek er en fantastisk person vre sammen med i slike stunder alltid like blid og morsome historier og ideer. Han hadde store planer om sykle med sppelsekk og oppvaskhansker p grunn av det ventende regnvret. Dette hjalp veldig holde humret oppe. Etter en stund gikk jeg rundt sugde inn inntrykk og nt det f vre her. Sl av en kjapp prat med Henrik Oftedal som anbefalte kjre lavprofil, valgte heller se det litt ann. Snakket ogs med Erik Elsebutangen, en kollega fra jobben spm skulle kjre dommersykkel, dette var veldig avslappende og hjalp veldig p humret, han knpiset ogs et par bilder av meg p bten. N nrmet det seg start og det var p tide begynne gjre seg klar. Jeg hadde glemt repropper, men fikk et par av Marie. De stor nedbrsmengdene som var meldt hadde enn ikke kommet og det var forsatt varmt. Jeg begynte n konsentrere meg om svmmingen, jeg hadde ikke ftt sett noe p vannet og gikk ut fra at det var det samme som dagen fr, s feil kan man ta...... Nervene var forsatt ikke kommet, jeg har i ettertid forsttt at jeg ikke var helt klar over hva jeg hadde i vente og det var i grunn like greit. Da hadde jeg vel enn ligget i fosterstiling p bten!

Svmmingen:

Det var n kort tid til baugen pnet seg og jeg var klar. Baugen gikk opp til stor jubel fra alle deltakere. Selve hoppet var utrolig fasinerende og alt gikk p autopilot styrt av adrenalin. Jeg kom meg uti og svmte bort til kajakkene, og det var ikke stille vann, men store dnninger. Jeg tenkte ikke mye p det da og tenkte det kom fra btene eller btene rundt. Jeg registrete at kajakken hadde problemer med ligge p linje og vannet var urolig. Tidligere konkurranseer har jeg hatt problemer med den kampen som er i vannet. Jeg er rett og slett ikke komfertabel med kampen om f noen bein flge. Som et resultat av dette har jeg valgt svmme langt unna andre for vre i fred. Jeg tenkte at det ikke ville vre noe problem her siden det ikke er flere en 230 i vannet og det er god plass. Jeg hadde videre planer holde mitt eget tempo og ikke pne for tft. Jeg fikk heller ke tempo etterhvert hvis jeg flte for det. Mlsettingen var komme i land en tid mellom 1.15 og 1.20. Starten jeg gikk og s var det i gang. Jeg prvde holde meg til planen flte det gik greit og svmte de frste1000m p rundt 18 min, men s begynte problemene. Blgene jeg trodde kom fra bten var der enn og n s jeg ingen bt. Blgene kom selvflgelig inn fra venstre side og som den lite habile svmmeren jeg er puster jeg kun til venstre side. Dette resulterte i mye vann som ble svelget, rytmen forsvant og det ble etter hvert en beinhard kamp om komme til land. Jeg prvde holde farten oppe og fast rytme , men det var vanskelig ettersom jeg ble kastet rundt av blgene som en kork. Jeg s hyppigere og hyppigere p klokken og mtte ha 3-4 pauser hvor jeg tok noen brysttak. Jeg s ogs p klokken at distansen p min klokke ikke tilsvarte det som var oppgitt. Jeg flte ferden inn til byen vi skulle vende rund tok en evighet. Og da jeg endelig kom dit og jeg kunne se enden p kaien vi skulle rundt og opp s kom blgen midt i mot og strek motstrm. Jeg klarte til slutt komme i mellom og da jeg s p klokken var ikke det lystig lesning 1.31 og distansen stod p 4.2km. Jeg kunne ikke skjnne at jeg hadde navigert s feil selv om jeg er veldig drlig p det. Stemingen var ikke p topp hos meg da. Heldigvis var Nina der og var veldig rolig og motiverende. Det var godt hre at svmmingen hadde vrt tff for flere.

Jeg stresset ikke i T1,men gjorde ting i riktig rekkeflge, Jeg brukte rundt 5 min der og var fornyd med. Nina var veldig klar p at n mtte jeg ikke spreng pne for ta igjen det jeg hadde tapt. Og det var jeg innstilt p selv, jeg fortsatt minnene fra bakkene vi hadde kjrt ned p torsdagen.



Syklingen:

Jeg kom meg opp p sykkelen litt tidlig, jeg var p vei opp p sykkelen inn i T1, men kom p at jeg frst mtte lpe bort til tidtakermatten, var ikke helt klar i toppen tror jeg :) Kom meg bort ogs var det ta fatt p klatringen. Det var helt fantastisk sykle inn over mot Mbdalen og jeg prvde nyte inntrykkene. Jeg hold en kontrollert fart og fulgte nye med p pulsen hele veien, hadde som ml holde meg under 80% av makspuls og kjre lette gir. Jeg begynte tidlig ta igjen ryttere, dette er jeg vant til fra tidligere og det bare motiverer meg.

Support-teamet var raske ut fra Eidfjord og tok meg tidlig igjen, vi hadde avtalt frste stopp ved Vringsfossen for ta av refleksvst og vindjakke som jeg hadde tatt p i starten. Men de stoppe flere ganger fr det for heie og ta bilder, noe som var veldig motiverende. Det alltid greit hre at du ser sterk ut :) Jeg flte meg ogs pigg opp bakkene til Dyranut, jeg fulgte hele tiden med p plusen som hyt p 70-tallet (%) og holdt hy frekvens p beina. Jeg fikk tidlig bekreftet at valget av sykkel var veldig bra, p raceren kjrer jeg p kompakt krank noe som gjr at jeg har veldig lette gir. Dette gjr det igjen mulig holde bra frekvens p beina. Dette er noe jeg har trent p, og fler det hjelper meg i bakken, jeg unngr kjre p meg syre. Jeg passerte Dyranut p 2.03 og var greit fornyd med det, hadde planer om klare det p 1.45-1.50 men med den motvinden s var det en grei tid.

Fra Dyranut til Geilo var planen holde en hy fart p flatene og utforbakkene for vinne litt tid. Jeg merket at det var tungt i den sterke sidevinden/motvind. Vinden var spass sterk at p de f plassene den kom bakfra kjente jeg at vinden tok tak under tempohjelmen og den ble lftet opp. Ikke videre behagelig men det var ikke ofte. Jeg tok hele veien igjen andre ryttere og det var kun en eller to som tok meg igjen, s jeg skjnnte at jeg var p vei oppover p resultatlisten. Support-teamet var hele tiden i forkant av meg, og prvde fore meg med nring. Jeg hadde planlagt spise en energibar og en gel i timen pluss 1 flaske med drikke pr 1.30. Flte jeg klarte holde det i starten, men det skled ut etterhvert selv med konstante oppfordringer fra support-teamet. Spiste litt i perioder og prvde drikke jevnt, men det ble for sjeldent. Det som fungerte veldig greit var inntaket av gels, de hadde jeg fylt p flaske som jeg hadde bak sykkelsete. Den tok jeg en slurk av hver hele time. Jeg passerte Geilo etter 3.46 det var godt bak det jeg hadde tenkt meg. Jeg hadde en plan p vre p Geilo etter ca 3t. Den kraftige vinden m ta litt av skylden for det og kanskje litt for hye mlsetninger..... Men kroppen fungerte bra hele veien, selv om den ikke var helt p topp, slik jeg hadde det i Haugesund. Etter ha sittet mye ned i bylen skulle det bli godt f klatret litt igjen. De 3 toppene etter Geilo gikk greit, fulgte samme oppskrift som opptil Dyranut, lette gir og pulsen under 80%. N hadde ogs begynt regne, men ikke de mengdene som var meldt. Jeg fikk en kopp cola p hver bakketopp, noe motivere seg til. De tre bakken gikk veldig greit, men merket at de tappet meg for krefter. P den siste utforkjringen ned mot Imingfjell prvde jeg igjen f i meg litt spise, tok noen powershot noe som var veldig greit spise. Og tankene n var at dette var siste bakken. Jeg strartet klatringen opptil Imingfjell likt de andre, jeg ble sekundert i bunnen av en tilskuer med ipad at jeg uoffisielt var nr 80 der. Det var veldig godt hre, jeg godt innenfor p sort trye selv om det hadde tatt mye lengre tid en jeg hadde planlagt. Jeg hadde underveis innstilt meg p at dette ville bli en lang dag p sykkelen. P toppen stod igjen support-teamet mitt, alltid i forkant. Nina kom bort til meg for sjekke hva jeg hadde spist, det var ikke mye. Det meste jeg hadde ftt underveis l fortsatt i lommene..... Hun formante meg til spise. Ja Ja svarte jeg, jeg mer opptatt bli ferdig med denne syklingen. Men jeg var n oppriktig bekymret om hvordan jeg skulle klare lpe n, beina var ikke stive, men godt mre og det fristet lite lpe en maraton n...... konsenter deg om spise ogs tar vi det nr vi kommer frem var svaret fra Nina. Jeg hilste ogs kjapt p Erik p Iming og fikk noen oppmuntrende ord fra han, han hadde forvrig passert meg et par ganger underveis og ftt tomelen opp fra han. Selv slike smtegn er utrolig motivernde :)

S var ta fatt p de siste 30km ned til Austbygde. Flatene p Imingfjell er egentlig et kapittel for seg selv, sterk motvind, tett tke og regn. Jeg mtte virkelig jobbe med hodet p dette strekke og det var ikke lystig lesning p klokka heller, puls p over 70% og 16km/t p flatene gjr noe med hodet. Jeg prvde koble ut alt av tanker og bare fokusere p komme meg fremover. Support-teamet hadde stoppet like fr utforkjringen ned fra Iming for hre om det var noe jeg trengte fr de kjrte rett til Austbygde. Jeg var da bare fokusert p bli ferdig med dette gudsforlatte stedet og sendte de nedover. Jeg var veldig bekymret for utforkjringen ned mot Tessungdalen p grunn av tken. Jeg hadde maks ti meter sikt og da kommer svinger og hull i veien veldig fort. Men heldigvis lettet tken etter et par svinger og da gikk det bedre. Ned Tessungdalen prvde jeg igjen f i meg litt nring, men n var jeg s lei av barer at jeg brakk meg da prvde spise. S det ble med en litt av baren og heller mer gel og drikke.

Hele veie p sykkelen hadde jeg tenkt p om min far hadde tatt turen opp for se p og om han hadde med seg min eldste snn, Vetle. Jeg hpet inderlig at han var der og flere ganger underveis kjente jeg trene komme bare ved tanken at han kanskje var der.

Gleden var derfor enorm da jeg fikk se ansiktet til Vetle i T2, jeg fikk av meg hjelmen og gitt han stor klem. Det var beste flelesen jeg noensinne har opplevd, gleden av se han og gleden av endelig vre ferdig med syklingen. Det gav meg en utrolig motivasjon ha Vetle der. Jeg brukte litt lengre tid i T2 men det var virkelig verdt det!! Og tankene om at jeg ikke ville klare lpe var helt vekk.




Lpingen

Ut fra T2 var som sagt veldig motivert, og tavlen viste at jeg var nr 79 ut p lpingen. Jeg var veldig lettet over dette, og tenkte at n skal jeg safe inn den sorte trya. Likevel la jeg ut p lpingen i en optimsitisk fart jeg holdt 4.30 pr km og pulsen viste 75%, jeg flte meg helt konge der jeg lp. Jeg tok mange lpere i starten. Jeg hadde med meg et drikkebelte samt to geler. Underveis ble jeg foret med bananer, det var befrielse slippe spise barer. Jeg tok en gel hver halv time den frste timen. Dette fungerte utmerket s hvorfor jeg ikke fortsatte med det er jo helt utrolig. Etter ca 5 km begynte jeg kjenne pningstempoet, jeg roet det derfor litt ned, men l fortsatt p under kant av 5min pr km. Og jeg pukket jevnt deltakere, Vetle var n blitt endel av supporten og stod underveis heiet og ga meg bananer, helt fantastisk:) men s etter ca 14-15 km var det stopp, da var beina veldig tunge og motivasjonen veldig lav. Samtidig som det begynte ble varmt, jeg var veldig tilfreds med det jeg hadde klart. Jeg var 100% sikker p den sorte trya og tiden hadde jeg forsont meg med at ikke ville bli det jeg hpet p. De siste 10 km ble derfor ging og lett daffing inn mot bakken.

S var jeg endelig fremme ved Zombie hill,n kunne jeg endelig hvertfall g!! Jeg hadde satt meg som ml lpe den siste km inntil bakken og klarte det snn nesten, men da jeg passerte jernbanesporene i bunnen var hvertfall slutt p lpingen. Nina skulle g sammen med meg opp bakkene, s vi satte i gang. Det gikk overraskende lett og holdt en fint fart oppover bakkene klokken viste 6-7km/t noe som var veldig behagelig. Planen oppover var holde den jevne farten og prve f i meg litt mer mat. Nina hadde med cola og potetlv, det smakte godt i starten. Men problemet var at n slet jeg veldig med hold/sting i begge sidene og det ble bare verre nr jeg prvde spise/drikke, det ble derfor begrenset med dette igjen. Men vi gikk jevnt og praten flt fint, humret var ogs veldig bra. Pappa syklet sammen med oss. Resten av support-teamet var ved Stavsro for gjre klar sekken, men de kom etterhvert ned til checkpunktet ved 32,5km. Men s etter ha passert 30km ringte telefonen til Nina, og det var ikke veldig gode nyheter. Det viste seg at heisen som skulle frakte deltakerne ned fra fjellet var blitt delagt av lynnedslag s hvis jeg skulle p toppen mtte jeg g ned ogs........ Det var ikke akkurat det jeg trengte hre n. Men det var aldri noe tema la vr g opp, jeg skulle alltids komme meg ned igjen. Men tankene slo meg at dette hadde ikke vrt noen bra dag i forhold til omstendighetene, blger,motvind og n heisen. Jeg mumlet noe til Nina at dette m vre verdt to sorte tryer s var det bare fortsette g.

Ved 32,5km checkpunktet stod Kalle Jensen og ga oss de gode nyhetene. Det var mange blide ansikter der og stemingen var p topp. Jeg l p dette punktet som nr 62, akkurat da var ikke det viktig. Jeg tok en kjapp stopp ved punktet, fikk lagt p nye compeed og byttet sko igjen. Jeg valget ogs ta p meg en trye ekstra og vindjakke, det hadde begynt blse kraftig igjen.

Vi begynte ta fatt p den siste biten p asfalt, det var et dryt stykke opp til Stavsro. Men n hadde jeg begynt se enden p denne dagen. P flatene fr siste bakken opp mot Stavsro forskte Nina pushe meg til lpe liit, men det holdt ca 100m fr det var stopp igjen. Vonde bein, gnagesr og sliten i vilja gjorde at det holdt g.

Ved Satvsro var det mye folk og jeg oppfattet det som litt kaos. Hadde mer en nok med meg selv akkurat her, fikk gtt enkjapp tur p do. S var det p med sekken og sagt hei til Vetle fr vi begynte g oppover. Jeg fikk med meg en neve med saltsild da vi gikk, og det var perfekt n. Jeg fikk med meg at jeg l som nr 69 ved Stavsro. Oppover stien var som beina ble som nye, jeg kunne virkelig gi gass oppover. Det var ikke snn at jeg kunne lpe, men fikk virkelig lange ut med gode skritt og det gikk fort. Support-teamet hadde virkelig mer ennok med henge p. Jeg var helt i egen verden og fokuserte kun neste stein og forsere de s fort som mulig. Etter litt hrte jeg og s Henrtik Oftedal p vei ned igjen, han vet virkelig hvordan enn skal motivere. S med noen srdeles oppmuntrende ord fra, var full gass oppover fjellsiden. Jeg var s opptatt av g fort at vi kom litt forlangt ned i forhold til stien. Det mtte litt ekstra klatring til for finne tilbake til den, jeg klarte ogs da snuble i en stein. Det resulterte i et lite kutt p fingeren, heldigvis hadde yvind med plaster s da var det bare fort sette i samme tempo. Etter ha passert halvveis opp i fjellsiden merket jeg at tempoet hadde vrt noe hyt og vi hadde lite mat igjen. Det ble med et par never ntter og litt vann s var g videre.

Hele veien mtte vi deltakere og support som var p vei ned og det mange oppmuntrende ord f, jeg hadde n virkelig ftt tunnelsyn..... Det var kun en tanke s stod i hodet mitt og det var den toppen. Og n kunne jeg ogs se flaggene hvor mlet var. Det var ikke mange ord som kom fra meg n og jeg kunne hre de andre snakket til meg, men det betydde ingenting n. N var det bare mlet som vari hodet, det eneste jeg husker fr toppen var at jeg sendte supporten opp frst. Jeg kan ikke huske hvilke tanker jeg hadde ta jeg kom opp, men jeg husker jeg strekte armene over hodet fr jeg sank sammen og var ferdig.....

Jeg kom opp p beina igjen ganske fort, ogsatt meg p en stein. Jeg hadde entomhetsflelse etter mlgang ogtenkte at dette er det umulig forbrede seg til. Det var s mye tffere enn jeg hadde tenkt, jeg hadde forventet bli sliten. Men p denne mten hadde jeg aldri forestilt meg.

Og da Nina kom bort til meg kom flelsene, lettelsen og gleden over ha klart det. Detvar enormt deilig kjenne p den flelsen, den er den som har motivert meg og drevet meg gjennom 9 mneder med trening for oppleve dette her. Og, ja det var verdt det!!!!!!!!!!

Etter ftt i seg hvertfall da verdensbeste tomatsuppe og en vaffel var f p segtrt ty ogbegynne p veien ned igjen. Det var faktisk enklere en fryktet, det var rett og slett gy kunne g nedover heie p deltakere p vei opp, Heie ekstra p de vi hadde snakket medi Eidfjord og dele opplevelsene med de vi gikk sammen med nedover.

S ti lde som leser dette og vil vre med en gang i fremtiden anbefaler jeg virkelig g ned igjen, hvis man fr lov og orker det. Jeg tror ogs det godt for beina etterp, jeghar hvertfall ikke hatt s vondt i etterkant som f.eks hadde i Haugesund hvor jeg satt meg i bilenrett etter mlgang. Da tok flere dager fr jeg kunne g normalt.

Vel ned ved Stavsro var det enstor bamsekos til Vetle fr vi alle sammen kjrte ned til Rjukan sentrum hvor skulle overnatte. Det ble en kanongod pizza fr det var krype til kys. Veldig sliten og trtt,men ogs veldig fornyd med dagen.

Neste dag var et par frokoster fr det var opptil Gaustablikkfor f trya og ta finisher bildet med resten av de fantastiske deltakerne og ta farvel med det fantastiske crewet som gjr dette mulig :)

Jeg m ogs f takke mitt glimrende support-team Nina,Tormod og yvind. Jeg m ogs takk mamma og pappa for stille opp som barnevakt nr vi har hatt behov for det, dette hadde ikke gtt uten deres hjelp. Ogs m jeg takke mine svigerforeldre,Paul og Karlyn som kjrte over 50 mil for dele dagen og opplevelsen med oss. Detvar utrolig fint.

Jeg m ogs takke kollegaer og venner somhar holdt ut gnlet mitt om trening, trialthon og Norseman :)





Tanker i etterkant:

Det tok noen dager fr jeg kunne sette ord p denne opplevelsen. Dette er noe jeg aldri kommer til glemme, dette er opplevelser som jeg kommer til ha med meg lenge. Jeg glad,stolt og veldig fornyd med kunne oppfylle den drmmen jeg har hatt i nesten 10 r. Det har vrt verdt hver eneste minutt av treningjeg har lagt ned.Jeg sa det p veien opp at dette skal jeg aldrigjre igjen, men en glemmer fort..... S ja hvis jeg fr muligheten s kommer jeg gjerne tilbake, det er et par ting jeg ville gjort annerledes, spesielt med tanke p mat og disponering under lpingen. Og dette er noeavdet en leter etter den perfekte konkurransen, s jeg hper jeg frmuligheten til prve igjen :)





Det store mlet nrmer seg!

I dag er det kun 1 uke igjen til Ironman Kalmar. rets og til n mitt strste ml noensinne!!

Jeg har forberedt meg godt og trent til dette mlet iHALVANNET r. Jeg fler at kroppen er klar og hodet sitter fortsatt p riktig sted. 90% av tiden har jeg positive tanker omkring konkurransen, men plutselig fr jeg negative tanker som sniker seg inn i hodet mitt og sperrer veien for det positive.Er jeg virkelig klar? Tenk om jeg m bryte? Hva om jeg svimer av? Hva om jeg ikke makter dette? Har jeg trent langt og hardt nok? Tenk om jeg plutselig m begynne g etter 5 km? Klarer jeg mlet mitt? Slike sprsml har for meg negativ pvirkning og jeg er bevisst p fore hodet mitt med god selvtillitt disse dagene og de siste ukene . Dette skal jeg klare, jeg HAR trent godt og VET at kroppen er i stand til gjennomfre. JA, det vil gjre vondt og hodet mitt VIL si nei. Men denne konkurransen har tatt s mye av min tid og energi at aldri i verden om hodet mitt skal betemme farten og trivselen underveis. Det er det hjertet som som skal styre og jeg skal kose meg underveis og ta til meg alle inntrykkene. S fr jeg evaluere etterp om kroppen burde vrt mer forberedt, det gjenstr se. Men akkurat n er jeg mer enn klar og har egentlig vrt det de siste ukene. Enda mer klar og motivert ble jeg da jeg var support for mannen min under rets Norseman konkurranse. Han er s mental sterk og jeg skal jobbe alt jeg kan underveis for kunne stupe i armene hans etter mlgang. hjelp hvor mange ganger jeg har drmt om denne mlgangen!! Det m jo vre det beste i verden bli motivert av mannen jeg elsker og deler livet med!

Bring it on IRONMAN KALMAR!!!!!!!!!! JEG ER MER ENN KLAR!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Les mer i arkivet Juni 2017 August 2016 Januar 2016
hits